Kategoriarkiv: Regresjon

Metode, forståelse og intensjon om å hjelpe

Vi kan ha tro på både det ene og det andre, også innenfor hypnose. Når vi er bevisst vår egen forståelse vil vi også vite hvordan vi kan hjelpe andre. Det er er vår intensjon om å hjelpe som faktisk er det mest vesentlige.

Hypnose er i utgangspunktet kun en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand. Og hva gjør vi så? Og hvor bra virker det? Det kommer helt an på. Det er er avhengig av hva som gjøres og den forståelse og ønsket om å hjelpe som legges i det.

For å forklare nærmere skal jeg gi noen eksempler på hva som kan gjøres og også, som eksempler, min forståelse av disse. Som jeg skal forklare, vil denne forståelse være viktig for motivasjonen for å anvende en metode for å hjelpe pasienten.

Hypnose kan for eksempel være fikserte metoder som er laget på grunnlag av noe. Slike metoder kan være nyttige og enkle å anvende, men har en viss ulempe ved at de nødvendigvis ikke fungerer så bra hvis vi begynner å repetere dem. NLP (nevrolingvistisk programmering)) som var et forsøk på å syntetisere Ericssons arbeid er et eksempel på dette. Det noe enklere EFT (emotional freedom technique) er også dette, basert på en teori om å harmonisere energien i kroppens meridianer. Jeg bruker av og til noen NLP-lignende teknikker. NLP som sådan syns jeg nok har blitt for kommersialisert. Det er en stor butikk.

Hypnose kan også være enkle, direkte forslag. Det er nok det hypnose mest er kjent for, i form av scenehypnose «Gjør ditt eller datt». Innenfor terapi er nok det mest kjente Emile Coués «Every day, in every way, I’m getting better and better.» Det blir på en måte et indre slagord, som et mantra eller noe som stadig kan påminne oss om å handle til det beste for oss selv. Selv bruker jeg jo gjerne «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå.» Jeg syns faktisk også det fungerer her jeg sitter akkurat nå. Allikevel, hvis det er alt jeg gjør, uten et bredere fundament, blir det fort som en papegøye som bare gjentar ting uten å tenke eller gjøre noe annet.

Hypnose kan knyttes til forskjellige livssyn som for eksempel forestillinger om tidligere liv eller et liv etter døden. Dette kan muligens gi en frihet til å skape en friere dynamikk enn om man gjør regresjon til mer faktiske hendelser. Faren er imidlertid at scenariene begynner å gjenta seg,  siden vi ikke har så mye direkte informasjon om slike tidligere liv. Jeg bruker gjerne regresjon som en integrert del av behandlingen, men ikke som en avgrenset metode i seg selv, og i hvert fall ikke som avgrenset til å bare gjelde for tidligere liv. Jeg anser regresjon for å være et nyttig verktøy for å åpne opp større indre forståelse rundt problematiske følelser i livet. Det er min erfaring at det kan være fornuftig å holde seg til hendelser i dette liv fordi det gir bedre kontakt og forståelse.

Partsterapi er en teknikk hvor vi veileder pasienten til å spille ut en gestaltdialog, et slag skuespill eller psykodrama. Det kan forstås som om vi har flere fikserte deler i oss eller det kan forstås som vår iboende evne til å skape roller av forskjellig dybde og omfang i forskjellige sammenhenger. Selv heller jeg nok mot det siste.

I tillegg til disse metodene finnes det en rekke andre, noen er for det meste gjentagelser, i form av «Same shit, new wrapping», andre kan være mer nyvinning. Når man forstår de grunnleggende teknikkene er det lett å gjenkjenne dem.

Poenget med alt dette er at hvis vi er interessert i hypnose, så vil vi ha vår egen forståelse av disse metodene. Denne forståelsen vil også definere for oss hvor effektive vi tror disse metodene er. La oss nå si at vi har funnet slik effektive metoder. Vi må fremdeles anvende dem. Poenget er jo å hjelpe noen. Hvis vi vet at vi har effektive metoder for å hjelpe andre kan vi utvikle en sterk intensjon om å hjelpe. Det viser seg at denne intensjonen om å hjelpe er svært viktig for å få gode resultater.

Det er altså selve ønsket om å hjelpe og troen på at vi har evnen til å gjøre det som trengs som produserer det beste resultatet. Men dette er igjen bare halve sannheten. Den som skal bli hjulpet må også ha denne troen. Hvis Emil Coué stilte seg på Champs-Élysées i dag og sang «Det går bedre og bedre dag for dag» så er det ikke sikkert han ville engasjert like mange i allsang.

Det er derfor en god ide å bli bevisst på hvilken type person og informasjon vi kan «tro på». Noen ønsker å se alt vitenskapelig dokumentert, som resultater av dobbeltblindede studier publisert i anerkjente tidsskrifter. Noen er kanskje ikke så opptatt av vitenskapelige fakta, men er mer opptatt av en terapeuts evne til å se mennesket foran seg og forstå ens indre. Noen ønsker først og fremst å selv få en opplevelse som de kan bruke for å si noe om ting vil fungere for dem eller ikke. Noen bruker ganske enkelt mavefølelsen, som forteller dem om ting vil fungere eller ikke.

Når vår egen tro på at ting vil virke møtes med terapeutens intensjon om å hjelpe oss blir hypnose en meget sterkt middel vi kan benytte for å stake ut en ny retning i livet. Det gjør det, for vi tillater oss å påbegynne dypere prosesser som vi har tro på at vil lede til forandring. Nettopp fordi vi har denne troen vil vi begynne å gjøre ting som nødvendigvis vil lede til mot den forandringen vi ønsker.

Og så kan det selvfølgelig være at vi justerer kursen underveis eller lar oss inspirere på andre måter, slik vi alle vet at livet er uansett. Det spiller imidlertid ikke så stor rolle, så lenge vi vet at vi går mot en bedre framtid.

 

 

Noen ganger trenger vi en dyptfølt forklaring for å gjøre endring

For å endre på inngrodde mønstre kan det hjelpe å oppleve en dyptfølt forståelse for hva som er årsaken til at vi gjør som vi gjør.

Jeg skriver av og til om at vi lager oss forklaring på hvorfor ting er slik er sånn, ofte som en, i hvert fall delvis, unnskylding for hvorfor vi vi føler vi absolutt må gjøre som vi gjør. Det kan selvfølgelig være greit å løsne litt på slike forklaringer hvis de er for bastante. Andre ganger vil det å oppleve dyptfølte forklaringer være akkurat det vi trenger.

For noen år siden kom det en mann i sekstiårene som vil ha hjelp med sin aggresjon mot sin samboer. Han gjorde det klart at han elsket henne og trengte hjelp for å fjerne aggresjonen som ofte dukket opp. Han slo henne ikke. Han virket å være så klar sin egen situasjon, både hvordan ting hadde vært, hvordan ting var og hvordan de burde være, at jeg tok han rett inn i gestaltregresjon i den første timen. Han havnet på kjøkkenet som 8-åring. Det stod et hjemmebrentapparat på ovnen. Faren slo moren. Han gikk i mellom for å beskytte moren. Far tok av seg beltet og ga han en omgang isteden. Etter en del fram og tilbake med dialog endte det med en forløsningsprosess hvor «faren» innrømte at han gjorde som han gjorde fordi han ikke visste bedre.

Pasienten trengte en halvtime for å komme seg etter timen. Jeg trengte å komme meg selv også. Pasienten tok ikke senere kontakt. Jeg lurte stadig på hvordan det var med han. Det virket så vondt å elske noen så mye og samtidig se seg selv skade personen med raseriutbrudd. Jeg sendte han en epost omtrent et år senere og spurte hvordan det gikk. Han svarte at det gikk over alt forventning og at han ikke hadde hatt noen store utbrudd siden han var hos meg. Jeg ble meget lettet og glad også. Jeg håper han har det enda bedre i dag.

Det er lett å lage en forklaring på hva som var årsaken til aggresjonen. Han hadde sikkert gjort seg en forklaring selv også. Men det hjelper lite hvis vi ikke har en følelsesmessig kobling til vår forklaring. Gjennom terapitimen fikk han denne dypere, indre forståelsen. Han brukte denne til endre på sitt eget mønster i forholdet.

Det bør bemerkes at det ikke er noen som kan si hvorfor ting er akkurat slik eller sånn på en absolutt måte. Verden er altfor kompleks og oppfattes på altfor mange måter til å kunne gjøre dette.  Vi kan selvfølgelig lage en forklaring og si at han gjorde slik og sånn på grunn av det eller det, men det blir bare spekulasjoner, riktignok sikkert fornuftige sådan. Det viktigste er at vi blir motivert til å gjøre det vi må for å få det slik vi vil. Det er ikke forklaringen som er det viktigste.

Vi har alle opplevd traumer som har påvirket oss til å bli den vi er i dag. De av oss som ikke har hatt det like dramatisk kan kanskje være takknemlige for det.

Utvide vårt følelsesmessige fundament for rasjonell handling

Når vi tilfører følelsesmessig forståelse, blir vi også i stand til å handle mer rasjonelt. Da vil vi lettere oppnå det vi ønsker.

Vi er i utgangspunktet motivert av følelser. Det betyr ikke at vi er irrasjonelle. Det er lett å forstå når vi blir sultne eller kalde. Vi kan finne rasjonelle løsninger, men det er følelsene som driver oss. La oss kalle det vårt følelsesmessig fundament for rasjonell handling.

Noen gange gjenopplever vi de samme situasjonene om og om igjen, gjerne i tilknytning til andre. For vi har våre mønstre. Det har andre også. Dette skaper felles mønstre, som igjen skaper de samme situasjonene. Dette igjen skaper det samme følelsesmessige fundamentet og vi ender opp med å gjøre det samme. Ofte ting vi egentlig ikke ønsker å gjøre.

Så vi trenger å tenke nytt. Eller rettere sagt, vi trenger å føle nytt. Regresjon er egnet til å gjenskape nye, mer konstruktive opplevelser som vil gi oss ny følelsesmessig innsikt i oss selv og andre. Når vi gjør det utvides vårt følelsesmessige fundament, og vi får fler alternativer for å handle mer rasjonelt. Slike kan vi lettere gjøre mindre av de tingene vi syns er negative og gjøre mer av de tingene vi syns er positive. Da blir det ganske enkelt bedre for oss selv og andre.

Å hente ny og bedre informasjon inn fra siden

Det er ofte lettere å skape forløsning ved å unngå de sterkeste rollene. 

Formålet med partsterapi er å skape en mer helhetlig følelsesmessig forståelse. Når vi har det, blir det lettere å gjøre mer av det vi ønsker og mindre av det vi ikke ønsker.

Partsterapi er å gjøre gestaltterapi i regresjon dvs. at man tar klienten tilbake i en følelsesmessig opplevelse av en tidligere hendelse som bygges opp på en naturlig måte i henhold til det mønsteret som ønskes forandret. Deretter gjøres det gestaltdialog for å frigjøre klienten ved at man spiller forskjellige roller. Det er imidlertid ikke alltid at det lønner seg å tre inn i de åpenbare rollene.

La meg ta et eksempel. En klient ønsket hjelp til å bli røykfri. Etter en innledende sesjon med å forklare og oppleve hypnosetilstanden ble det klart for meg at en del av henne ikke trodde på at hun kunne ta sine egne valg. Dette på tross av at hun på mange områder hadde vist at hun kunne det i dag. Jeg forslo å gjøre partsterapi for å la klienten få et større bilde.

Hun valgte å bygge opp en situasjon med en jentegjeng. Det er ikke så uvanlig at jentegjenger med en sterk leder kan ha stor påvirkning på sinnet. Vi gjorde partsterapi. Først med henne som seg selv, deretter med henne som leder av jentegjengen. Det kom ikke til noen stor forløsning. Lederen av jentegjengen var for sterk (eller det vil selvfølgelig si, klientens egen forstilling av dette).

I etterkant ville jeg ha gjort det litt annerledes. Jeg ville ha latt klienten se etter en annen jente i gjengen og spørre hva hennes tanker var. Deretter, etter å ha ønsket lederen farvel for en stund, ville jeg ha spurt henne om å tre inn i hennes rolle og få henne til å si det hun mente. Sannsynligvis ville dette kunne skapt en bedre forløsning ved at klienten opplevde en forståelse for at hun kunne ta sine egne valg som person.

På mange måter er dette å hente ny informasjon inn fra siden. Det kan være lett å gå til det åpenbare dvs. lederen av jentegjengen, men det er ofte mer virkningsfullt å velge en annen, ikke fulgt så vanskelig rolle.

Når det er sagt, husk alltid å gjøre det enkelt, med et klart fokus på det som ønskes endret.

 

Regresjon – reisen tilbake til framtiden

Isteden for å stange mot stengsler eller føle avmakt for det vi ønsker å oppnå kan vi bruke regresjon for å forløse hindringer og finne et positivt fremtidsbilde av oss selv. Dette vil motivere oss til å gjøre det vi trenger for å oppnå det vi ønsker.

Vi oppfatter oss selv i fortid, nåtid og framtid. Noen av oss har en tendens til å gruble eller gjenoppleve opplevelser fra fortiden. Noen av oss har også en tendens til å tvile eller grue oss for ting i framtiden. Dette krever mye energi, som berøver oss krefter vi kunne ha brukt for å oppnå det vi ønsker her og nå.

De som greier å skape en klar forestilling om det de ønsker å oppnå, er også de som har størst sjans til å få det til. Disse er som regel også flinke til å gi slipp på ting som ikke var fullt ut positive i fortiden.

For de av oss som har en tendens til å gruble over fortiden og tvile på framtiden kan det ofte være en god ide å gjøre regresjon. Siden hypnosetilstanden er en fokusert og oppmerksom sinntilstand er den egnet til å gjøre regresjon.  I hypnoterapi vil regresjon si å gjenskape tidligere bevissthetstilstander i hypnosetilstanden. Ved å etablere en gestaltdialog er det forholdsvis enkelt å skape en forløsning. Hvor mye forløsning er hensiktsmessig? Akkurat nok til å forløse det som forhindrer oss fra å oppnå det vi ønsker. Det er derfor helt individuelt. Det er med andre ord lite poeng i å grave og grave i fortiden.

Det er også uhensiktsmessig å gjøre regresjon bare som underholdning. Det har liten verdi. Isteden burde vi fokusere på ting vi ønsker å oppnå, og la følelser som kommer opp når vi opplever hindringer for dette veilede oss i vår regresjon. Når vi fokuserer på vårt mål vil det være lett å la vår intuisjon veilede oss til de riktige hendelsene for å skape forløsning.

Regresjon bør alltid balanseres med å skape en positivt fremtidsbilde av oss selv. Formålet med regresjonen er egentlig å frigjøre energi i nuet til å gjøre nettopp dette. Når vi har et positivt fremtidig bilde av oss selv vil det være lett å gjøre de tingene vi vet vi må gjøre for å oppnå det vi ønsker.

Regresjon er derfor en reise tilbake for å finne framtiden. Hvis det er å grave, så er det å grave fram vårt positive framtidsbilde hvor vi kan se oss selv lykkes med det vi ønsker å oppnå.

 

Forløse gestaltdialog med en tredjepart

Det kan være at vi opplever indre hindringer for at vi skal oppnå det vi ønsker. Slike hindringer kan være i form av problematiske deler vi har stengt av. Det kan da være hensiktsmessig å gjøre gestaltdialog. Når det er utfordrende å etablere dialog vil det ofte hjelpe å gå veien om en tredjepart.

Når vi opplever problemer vi ikke klarer å håndtere er det naturlig at vi forsøker å skyve dem vekk. Dette kan etterhvert skape et skille i vår bevissthet, hvor vi søker å fornekte en del av oss selv eller en opplevelse av en person eller situasjon.  Den opplagte fordelen med å stenge av på denne måten er at vi ikke behøver å forholde oss til uønskede ting. Ulempen er at det vil gjøre oss mindre helhetlige og begrense vår evne til å skape harmoni i sinnet. Dette er ofte en avveining som vi gjør ubevisst. Det har imidlertid en relativt stor kostnad å stenge av på denne måten, og etter hvert vil vi forstå at tiden kan være inne til å se nærmere på våre problematiske deler. Det kan for eksempel være at vi får signaler ved at vi til stadighet tenker på en hendelse eller en person. Da kan det være en god ide å gjøre gestaltdialog for å skape en forløsning.

Gestaltdialog brukes ofte sammen med regresjon. Formålet er å bli frie til å bruke våre ressurser mer hensiktsmessig, istedenfor å forsøke å dempe indre konflikter. Det kan imidlertid være at klienten opplever at konfliktnivået med sin problematiske del så høyt at det ikke er mulig, eller en for stor belastning, å skape en forløsende dialog. Da kan det være hensiktsmessig å nærme seg den problematiske delen fra en annen vinkel, gjerne fra en tredje del.

Slike problematiske deler sees ofte på som mer negative enn det de egentlig er. Det betyr ikke at hendelsen, saken eller personen ikke var negativ. Det jeg mener, og nesten alltid oppdager, er at det er mer informasjon og ressurser i slike problematiske deler enn det vi trodde i utgangspunktet. Slike problematiske deler er ikke bare trøbbel.

Det er lettere å skape en dialog med en enklere, ikke fullt så problematisk tredje del. Når denne fungerer kan det etableres en dialog mellom den tredje delen og den problematiske delen. Det går så an å flytte dialogen den problematiske delen og personen selv.

La meg ta følgende eksempel som motiverte meg til å kommunisere denne teknikken. «Delene» her er faktiske personer klientens liv. Teknikken blir den samme om delene er fiktive deler av oss selv eller våre opplevelser av andre personer. Klienten kom opprinnelig til meg for hjelp til å bli fri for sin avhengighet. Hun begynte ganske snart å snakke om sin eksmann fra flere år tilbake. Selv om forholdet var avsluttet for lenge siden, ble det etterhvert klart for både henne og meg at dette forholdet fremdeles hadde en viktig betydning for hennes avhengighetsmønster. Jeg foreslo å gjøre regresjon med gestaltdialog. Det viste seg snart at eksmannen hadde vært svært manipulerende og egoistisk. Klienten klarte å snakke til han, men det var klart at det ville være ugunstig å be henne om å ta hans rolle og snakke som han. Vi introduserte derfor et annet familiemedlem som en tredjepart for å  etablere dialogen. Deretter flyttet vi dialogen til familiemedlemmet og eksmannen. Etter en stund kunne vi skape dialog direkte mellom mellom eksmannen og klienten.

Multiregresjon

Det kan være hensiktsmessig å gjøre regresjon når vi aner at årsaken til våre atferdsmønstre ligger i fortiden. Hvis det er behov for det, kan vi også gjøre «multigregresjon» og gå tilbake i livene til våre foreldre.

Det hender vi opplever at vi har visse atferdsmønstre som vi ikke ønsker. Det kan være mellommenneskelige forhold eller noe som bare har med oss selv å gjøre. Enkelte ganger aner vi at årsaken til disse atferdsmønstrene ligger i fortiden. Det kan også være at vi vet årsaken og at vi gjøre oss tanker rundt dette. Disse tankene skaper igjen følelser og opplevelser.

Det er ikke alltid det er så hensiktsmessig bare å ha en ide om hvorfor ting er slik eller sånn. Det er litt som når vi tenker på noen andre eller en aller annen situasjon annen enn den vi er i akkurat nå, så kan vi fort få følelser som ikke stemmer overens med de vi får når vi møter de faktiske personene eller kommer i den faktiske situasjonen. Virkeligheten gir et mer korrekt bilde, som dessuten som regel er mer positivt for oss.

Poenget med regresjon er å oppnå denne virkelighetsfølelsen heller enn å gruble over fortiden. Når vi tenker oss tilbake i tid i hypnose opplever vi mer realistiske følelser knyttet til hendelser som har skjedd. Vi vil for eksempel ikke være bitre for at hendelsen inntraff, fordi vi  jo «er der» følelsesmessig. Fordi vi har dette avgrensede fokuset i hypnose vil vi for eksempel da ikke kjenne på bitterhet.

Så ved å gå tilbake i tid kan vi få et mer realistisk virkelighetsbilde. Det vil derfor være lettere å gjøre terapi for å finne forløsning i en mer realistisk følelsesmessig sinnstilstand.

For de fleste av oss vil det greie seg å finne opplevelse i en situasjon knyttet til vårt eget liv for å forløse vår uønskede atferd. Slike situasjoner bygges opp på en åpen og intuitiv måte for å sikre at terapeuten ikke påfører klienten egne ideer.

Noen ganger er det behov for å innhente ytterligere informasjon og opplevelse. Det kan gjøres ved å gjøre multiregresjon. Multigregresjon (min definisjon) betyr å gå tilbake flere nivåer i familiekjeden.

Jeg gjorde dette intuitivt en gang jeg hadde en eldre kvinnelig klient som ønsket å forstå mer av forholdet med sin mor. Moren hadde alltid vært svært egoistisk og vanskelig. Jeg tok kvinnen tilbake til barndommen. Moren var fullstendig likegyldig ovenfor barnet. Det var ikke noe som helst å hente for å få til en forløsning. Kvinnen hadde et godt forhold til sin far.

Jeg fikk derfor ideen om å be kvinnen om å gå tilbake i tid som sin egen mor. Moren var sint fordi hun ikke fikk lov til å ta abort. Moren var som barn helt egoistisk, men hadde en far som tok seg av henne. Hun ville være elsket, men hadde ingen forståelse av at hun måtte elske andre. Det var ikke noe mer å hente her heller.

Det var frustrerende, for min erfaring er at det på et eller annet nivå, på et eller annet sted, alltid finnes noe som kan brukes som en kime til en forløsning av noe slag. I dialog med en terapeutisk veileder i etterkant ble det klart at moren sannsynligvis var sosiopat dvs. uten  evne til å ivareta andre interesser enn sine egne.

Forløsningen for klienten i dette tilfellet ble den følelsesmessige forståelsen av at moren var ute av stand til å ivareta andre enn seg selv, og derfor egentlig ikke seg selv heller. Klienten hadde lidd mye under dette. Spesielt fordi folk ofte hadde oppmuntret henne, og noen ganger også forventet av henne, til å vise moren kjærlighet. Det er lett å tror at bare vi viser noen nok kjærlighet, så vil de gi det tilbake. Slik er det ikke med en sosiopat. All kjærligheten strømmer bare ned i et svart hull, og tas bare fram i den grad den kan brukes for å oppnå det sosiopaten ønsker.

Senere har jeg brukt multiregresjon noen få ganger, om ikke under like vanskelige omstendigheter. Multiregresjon gir oss en mulighet til å leve oss inn i våre foreldres liv og forstå dem bedre følelsesmessig ut i fra den bevisste og ubevisste informasjonen vi har om dem. For vi har mye informasjon om våre foreldre. Vi har halvparten av genene deres og har tilbrakt mye tid sammen med dem.

Som alltid, du bør bare gjøre regresjon med mennesker som har god kompetanse. At noen forsøker å dytte på deg forskjellige ferdiglagde forklaringer om hvorfor ting er slik eller sånn, tyder på manglende kompetanse.

Bruke kraftige verktøy ansvarlig

Kraftig hypnoterapeutiske verktøy må behandles forsvarlig. Bruken må anpasses klienten og situasjonen. De må brukes med kunnskap og erfaring. Det er også viktig å beskytte seg selv med ønsket om å hjelpe andre.

Hvis vi skal bruke kraftig verktøy for å gjøre en jobb må vi bruke håndtere det ansvarlig. Når jeg for eksempel slår det høye og kraftige gresset på hytta med en gresstrimmer, disse motoriserte greiene som roterer en kraftig snor, bruker jeg vernebriller. Det gjelder å velge riktig verktøy, ha kunnskap om å anvende det og bruke beskyttelsesutstyr.

Slik er det også når vi anvender kraftige hypnoterapeutiske metoder. Vi må bruke den metoden som passer til klienten og situasjonen. La oss ta regresjon som eksempel på et kraftig hypnoterapeutisk verktøy.  For enkelte klienter er det kanskje naturlig å gjøre regresjon med en gang, for andre er det helt uaktuelt. Det må også være hensiktsmessig for å oppnå det som ønskes. Hvis klienten kun ønsker å få noen direkte forslag i hypnosetilstanden, så er det jo meningsløst å gjøre regresjon.

Videre er det nødvendig å ha riktig kunnskap for å gjøre jobben. Når det gjelder regresjon, så betyr dette i hovedsak å veilede klienten til å finne riktig situasjon og så bistå med å bruke denne til forløsning. Hvis det oppstår reaksjoner kreves det rolig tilstedeværelse. Dette krever kunnskap og erfaring.

Det er også nødvendig med beskyttelsesutstyr. Beskyttelsesutstyret for hypnoterapeuten er ønsket om å hjelpe andre mennesker. Med er klart ønske om å hjelpe andre vil vi kunne håndtere selv de kraftigste metoder.

 

Spør visbarnet

Det er mye visdom å hente i det barnlige sinn. For å aktivere det må vi først arbeide oss gjennom eventuelle offerroller. 

Hvis vi har opplevd ubehagelige hendelser i barndommen kan vi gå tilbake til slike hendelser for å oppleve følelser knyttet til dette for å forløse indre nåværende spenninger og oppfatninger. Ofte kan det være nyttig å «ta med» vårt voksne selv for å hjelpe barnet.

Når våre nåværende spenninger forløses, forandrer også måten vi ser ser på vår barndom. Vi slutter å se oss selv som ofre i disse situasjonene fordi de har lært oss noe.

Da skjer det gjerne at når vi så går tilbake i regresjon, så møter vi et ressurssterkt barn. Rollene blir snudd. Barnet har nå en visdom som vi kan benytte oss av.

Denne visdommen er reell. Det er bare å observere barn i 10-12 års alder. De kan være ganske så flinke til å se hva som er lurt å gjøre for en voksen.

Hvis vi ikke har opplevd ubehagelige hendelser i barndommen, desto bedre. Da kan vi jo bare ta kontakt med denne barnevisdommen direkte.

 

Uansvarlig bruk av regresjon

Regresjon er et kraftfullt verktøy som må brukes forsvarlig.

Jeg har igjen hørt om uansvarlig bruk av regresjon. Av typen hvor klienten innbilles å ha levd tidligere liv hvor man har opplevd halshugging, knivstikkeng m.m. Historiene er repeterende og virker for meg å være oppdiktede. Dette irriterer meg av flere grunner.

Det irriterer meg fordi man misbruker et godt verktøy som kan brukes til noe nyttig

Det irriterer meg fordi klienten vil gradvis skjønne hva som skjer og tro at hypnoterapi bare er til for å skape tullehistorier.

Det irriterer meg fordi slike historier ikke tilfører noe nytt.

Det irriterer meg fordi jeg av og til må snakke med klienter som har opplevd dette og må hjelpe dem til å fokusere på mulighetene i dette liv isteden.

Det irriterer meg fordi mennesker som hører om slike tilfeller ofte får avsmak eller frykt for hypnoterapi.

Litt av problemet er at folk som gjør slikt «tror» at de gjør det de tror på, for å si det sånn. Det er bare det at det er så mange mennesker som tror så mye. Det finnes mennesker som jeg tror kan ha hatt opplevelser og forståelser av tidligere liv og siden jeg selv ikke har hatt det, hvordan kan jeg dømme? Vel, slike menneske har som regel meditert avsondret og kontinuerlig hele livet. Det kreves en viss innsats. Det jeg «tror» er at vi skal være forsiktige med å tro at hypnoterapi kan gi tilgang til slik informasjon bare i løpet av en time eller to.

Denne posten var mest for å få litt utblåsning. Jeg er jo litt rar selv med mine interesser i buddhisme og sjamanisme. Det gjorde imidlertid godt å få sagt dette.