Det kan være en fordel å tenke på hvilke sanser som folk bruker mest når vi skal forholde oss til dem. Da blir det lettere å etablere meningsfull kommunikasjon.

Folk vektlegger sanseopplevelser forskjellig. Noen vektlegger synsinntrykk, noen vektlegger hørselsinntrykk og noen vektlegger følelser og fornemmelser i kroppen.

Mennesker som er visuelle tenker i bilder og bruker ofte ord knyttet til synssansen (se, bilde, perspektiv, fargerikt). Bevissthetsstrømmen beveger seg ofte hurtig, slik bilder kan fare hurtig i sinnet.

Mennesker som vektlegger hørsel er observante på lydbildet som hele tiden omgir oss. De bruker gjerne ord knyttet til hørsel (lytte, høyt, harmonisk, ulyd, bråk) når de prater. Bevissthetsstrømmen beveger seg gjerne lytt saktere. Lyd er mer knyttet til følelser enn bilder.

Mennesker som vektlegger følelser er flinke til å kjenne på følelser i kroppen. De bruker ofte ord som (kjenner, lett, tungt, god følelse, rytme, mage, hode etc.) Bevissthetsstrømmen går gjerne enda saktere, siden følelser og kroppsfornemmelser bruker lenger tid på å utvikle seg og bli registrert.

La oss si at vi for eksempel har en tendens til å utvikle raske tankerekker i form av bilder. Da kan det være at en person som fokuserer mer på å tolke kroppsfornemmelser bare syns vi farer av gårde uten å være i kontakt med oss selv. Istedenfor å kjøre vårt eget løp kan vi heller observere hvilken sans den andre personen vektlegger og forholde oss til det. Dette bidrar til å skape en atmosfære av gjensidig forståelse.

Kontakt med en person som vektlegger synssansen bør være rask og mental. Vi må generere de nødvendige bildene i hverandre for å få en god dynamikk.

I kontakt med en person som vektlegger hørselen bør man legge vekt på stemmen, toneleie og rytme i språket, gjerne også dvele ved enkelte ord. Det er ikke nødvendig å være så rask.

I kontakt med en person som vektlegger kroppsfornemmelser er det viktig å ta det med ro, kjenne på det, gjerne også med et godt håndtrykk eller en berøring.