Kategoriarkiv: Ukategorisert

Copilot om meditasjon og hypnose

Jeg spurte Microsofts Copilot (AI-verktøy) om å sammenligne meditasjon og hypnose.

Svaret fra Copilot følger under. Må jo bare si at det høres helt riktig ut. I tillegg vil jeg si at om man har erfaring med meditasjon, så vil en allerede ha en opplevelse av den mentale tilstanden som brukes for å utøve hypnoterapi. Om man på den andre siden har erfaring med hypnoterapi, vil man kunne oppleve at dette styrker ens meditasjonspraksis. Altså en positiv vekselvirkning, som jeg ofte ser pasienter drar nytte av.

Hypnose og meditasjon har noen likheter, men også noen forskjeller. La oss utforske dem:

  1. Meditasjon:

    • Historie: Meditasjon har en lang historie og kan spores tilbake i menneskehetens tidlige dager.
    • Utførelse: Meditasjon utføres vanligvis alene, der man fokuserer på å sitte i ro og stilne sinnet. Det finnes også veiledet meditasjon.
    • Mål: Meditasjon har ofte et fokus på åndelig utvikling og oppnåelse av balanse.
    • Metoder: Det er mange forskjellige meditasjonsmetoder, inkludert tradisjonelle østlige praksiser som buddhistisk meditasjon og moderne tilnærminger som mindfulness.
    • Tid: Det kan ta mange år med meditasjonspraksis for å oppnå resultater.
  2. Hypnose:

    • Historie: Hypnose er et relativt nytt fenomen i Vesten.
    • Utførelse: Hypnose utføres vanligvis under veiledning av en hypnotisør. Fokuset er ofte på avslapning og veiledning fra hypnotisøren.
    • Mål: Hypnose fokuserer mer direkte på det ønskede resultatet, for eksempel å takle angst eller endre atferd.
    • Metoder: Hypnose bruker terapeutiske metoder tilpasset individet og situasjonen de befinner seg i.
    • Tid: Hypnose kan gi raskere opplevelse av hypnosetilstanden, men varige endringer krever innsats.
  3. Fellespunkter:

    • Begge metoder kan hjelpe oss til å redusere stress ved å skape sinnstilstander med mindre forstyrrende tanker.
    • Begge kan gjøres alene, men hypnose krever ofte veiledning.
    • Begge kan ha fokus på avslapning og indre ro.

For mye på vakt – årvåken eller oppmerksom?

For å slappe av er det nødvendig å være oppmerksom – på en god måte. Det er ikke nødvendig å være årvåken på ting som foregår i det ytre.

For å oppleve hypnose går vi frivillig inn i en avgrenset oppmerksomhet på noe vi ønsker å være oppmerksomme på. Avslappning er et godt valg. Det hender jeg bruker følgende eksempel for å minne klienter om frivilligheten i dette, «Hvis brannalarmen skulle gå, ville du selvfølgelig bare gå ut av huset uten å tenke mer på meg.» Kanskje litt dramatisk eksempel, men poenget blir klart.

Jeg brukte det samme eksempelet for en lege jeg hadde til behandling. Selv om jeg med eksempelet bare ønsket å formidle frivilligheten som forklart over, sa hun at dette også gjorde henne oppmerksom på at hun stadig er på vakt for om noe skulle skje – om noen skulle trenge hennes hjelp. En årvåkenhet på andres behov.

Det foregår mange ting om dagen ute i verden og jeg har hørt noen si at vi må være årvåkne. Det bør vi nok, være årvåkne for å passe på oss selv. Imidlertid, hvis vi ønsker å vende sinnet innover for å bedre forstå hvordan vi kan forbedre kommunikasjon mellom kropp og sinn, så er det kanskje bedre å tenke seg en «mykere» oppmerksomhet. For å legge til rette for kroppslig og mental avslapning trenger vi ikke å være så årvåkne mot ting i det ytre. Vi bør heller rette vår oppmerksomhet på vår egen opplevelse av å slappe av i kropp og sinn.

Å tenke på det vi ikke trenger å tenke på

Det går ikke an å beordre oss selv til å slutte å tenke noe, det er bedre med en mykere tilnærming hvor vi setter ting til side.

De fleste av oss har opplevd at tankene går når vi ønsker å slappe av – om vi bare setter oss rolig ned eller har lagt oss til å sove. Det er gjerne tanker om ting som skal skje eller har skjedd. Det er så klart nyttig å lære av fortiden og planlegge for framtiden, men ikke hele tiden og særlig ikke når vi skal slappe av. Ja, vi vet jo alt dette, men tankene strømmer på allikevel. Og med tankene følger det følelser som kan gjøre oss urolige ved at stresshormoner øker. Det kan være en fordel å sette ting til side. Men tankene kan ikke bare kommanderes. Det er litt som hvis vi forsøker å ikke tenke på en rosa elefant, så gjør vi nettopp det.

For å få mer ro er det bedre å gjøre som følger. Først kan vi tenke på noe vi ikke trenger å tenke på og så spørre oss selv, eller kroppen om du vil, om det er greit å sette det til side akkurat nå. Som regel er det det. Og dette kan vi gjerne gjøre et par ganger til. Det er befriende å kjenne på følelsen at det er greit å sette ting til side akkurat her og nå.

Kan vi manifestere oss fram til lykke?

Selv om vi ikke kan trylle, så er det nødvendig å tro på at vi kan oppnå det vi ønsker. Det kan derfor være nyttig å manifestere et mål som hjelper oss til å gjøre det som er nødvendig for å lykkes. Selv om vi som regel kan oppnå mer enn det vi tror vi kan, er det også viktig å være realistiske. 

NRK P3 har en artikkel om å manifestere fram lykke, penger og ren hud, hvor Frida forklarer at for henne betyr det å ønske seg noe så hardt at det skjer. Psykologen som intervjues påpeker at forskning viser at manifestering kan øke sannsynligheten for at du kan oppnå det du ønsker, samtidig som det advares mot «magisk tenkning», at det ikke er behov for noe annet enn tankekraft for å oppnå det man ønsker. Hvis man er alvorlig syk, kan det for eksempel være skadelig å forsøke å manifestere seg frisk, isteden for å få riktig helsehjelp.

Jeg blir ofte imponert over mennesker som fra ung alder har visst akkurat hva de ønsket å oppnå eller bli, ofte vanskelige ting, som lege, artist eller idrettsutøver. Det er klart at de har vært svært opptatte av å fokusere på målet de ønsker å oppnå. På samme måte er det svært vanlig at toppidrettsutøver bruker visualisering for å se seg selv lykkes. Tanken om at man kan bruke sinnets kraft for å oppnå det man ønsker kan spores tilbake til New Thought bevegelsen, som igjen var basert på østlig filosofi. Det er altså ikke noe nytt.

Det er i hvert fall sikkert at hvis vi skal oppnå det vi ønsker er vi nødt til å gjøre det som er nødvendig. Ofte vil dette være å gjøre noe hver dag. Det gjelder om vi skal komme i form, lære et språk eller bedre livsstilen. For å kunne gjøre disse tingene er det nødvendig å ha noe som inspirerer oss. Vi trenger å ha et mål, slik at vi kan se veien framover. Uten et mål blir veien meningsløs og vi vil ikke klare å gjøre det som er nødvendig.

De som får best resultater med hypnoterapi, er de som greier å tro på at de kan lykkes med det de ønsker. Hypnose er egentlig å begrense oppmerksomheten rundt noe spesielt. Dette kan både hjelpe oss til å se oss selv oppnå målet og til å se oss selv gjøre det som er nødvendig for å komme dit. Men vi kan ikke bare tenke det, vi må også gjøre noe.

Men hvordan skal vi unngå magisk tenkning og skille mellom realistiske og urealistiske mål? Det er ikke alltid så lett å tro at vi kan få til noe som vi ikke har gjort før eller noe som vi har slitt med i mange år. Det kan derfor være greit å bruke en metode for å se oss selv lykkes.

Til slutt, før eller siden vil vi kjenne på melkesyre eller støte på utfordringer for å oppnå det vi ønsker. Hvis vi ikke gjorde det, ville jo målet vært trivielt og derfor også ha liten verdi. Dessuten, mål som har høy verdi vil alltid ta en viss tid å oppnå. Etter en stund blir kanskje ikke det opprinnelige målet så viktig, kanskje veien blir viktigere, eller kanskje vi finner nye mål.

Uansett, lykke til!

 

Råd fra en god venn

Partsterapi betyr å ta i bruk forskjellige deler av oss selv for å skape en større helhet, slik at vi kan bruke alle våre evner for å oppnå det vi ønsker. Det kan være lurt å høre på klar tale fra vår gode venn. Kanskje kan vi bli overrasket over hva som blir sagt.

Et typisk område hvor vi kan oppleve indre spenninger er når vi skal tenke på kort eller lang sikt. Vi ønsker balanse mellom det å ha det fint i nuet og det å gjøre fornuftige ting med tanke på framtiden. Å ha det bra her og nå kan for eksempel være å sette pris på et godt måltid. Å tenke framover kan samtidig være å slutte å spise når vi ikke lenger er sultne. Vi vet selvfølgelig at det er fornuftig å spise sunt og trene og så videre. Vi vet jo alle disse tingene med fornuften, men det er ikke alltid så lett å finne balansen.

Det er fint å appellere til den høytflyvende fornuften, men det er ikke alltid vi er villige til å høre på den. Det er jo mange ting vi vet er bra, men allikevel ikke gjør. Isteden er det kanskje bedre å slippe til klar tale fra en god venn.

En god venn kan være så mangt. Det kan være en mor, en far, en annen slektning eller ressursperson. Det kan selvfølgelig også være en faktisk god venn. Det kan være minnet om en slik venn. Eller det kan være en indre god venn, som vi vet vi kan lytte til. Vi kan forvente at en god venn bruker både pisk og gulrot, men mest gulrot. Noen ganger må vi rett å slett høre at vi ikke oppfører oss så smart. Det er ikke så lett å få det servert fra hvem som helst, men når en god venn sier det, så hører vi som regel på. 

Det går selvfølgelig an å slippe til vår gode venn for å hjelpe oss til å ta beslutninger og motivere oss akkurat her og nå, uten noe mer om og men eller hypnose eller slike ting. Men det går også an å gjøre partsterapi, som et indre, privat rollespill, hvor vi lar vår gode venn få talerett og høre oss selv si akkurat hva som trengs å sies. Vi kan bli forbauset over hva vi får høre. Hvis vi forventer en reprimande kan det isteden være vi hører at vi bør være med glad i oss selv og ta vare på oss selv. Kanskje vi også bør tillate oss å sette pris på kortsiktige glede, i tillegg til å gjøre ting som er nyttig for oss selv og andre på lengre sikt. Eller at vi rett og slett må tenke på framtiden å ikke ødsle bort alt for litt kortsiktig glede, som egentlig bare er gjentagelser som ikke bringer noe nytt.

En god venn som kjenner oss vel vet hva vi setter pris på i livet. Hun eller han vil ønske det beste for oss og vil motivere oss til å gjøre det som trengs for at vi kan oppleve det. Eller si ifra hvis det er noe vi bør unngå. Eller akseptere at vi gjør feil og vennlig foreslå en bedre løsning. Kanskje også akseptere at vi til tider kan være vrange å ønske å gjøre ting på vår egen måte.

Så det gjelder å finne en slik god venn som kan tale gjennom vårt indre. Det kan være nyttig å gjøre dette i en hypnotisk prosess som forsterker opplevelsen av å høre hva som blir sagt. Hypnoterapi kan hjelpe oss til å høre på vårt eget indre med den avgrensede og fokuserte oppmerksomheten som oppstår når vi lar vår indre kritiker ta en pause.

Transformere bekymring til frihet ved hjelp av fornuft og følelser

I tillegg til å bruke vår fornuft til å gi slipp på bekymring, kan vi bruke vår egen evne til å gå inn i hypnosetilstanden og transformere bekymring til frihet og positiv energi, som vi kan bruke for å gjøre det vi egentlig ønsker.

Det er viktig å bruke våre kognitive egenskaper, vår fornuft, for å oppnå det vi ønsker. Det er imidlertid ikke så lett å bare fortelle oss selv at vi skal gjøre (eller ikke gjøre) noe, med mindre vi er følelsesmessig med på det. Derfor er det viktig å ha med følelsene på våre gode forslag. Når vi føler at det virker og vi tror på det, så virker det. 

I hypnoterapi er det vanlig å bruke metaforer og analogier for å skape følelsesmessig transformasjon. Det er litt som å se en god film. Vi lar oss bevege og får en god følelsesmessig opplevelse, som vi kan ta med ut av kinosalen.

La oss ta et eksempel på å bruke fornuften. Hvis vi for eksempel ønsker mindre bekymring kan vi spørre oss selv om vi trenger å bekymre oss om noe akkurat her og nå. Prøv selv – behøver jeg å bekymre meg om …, som jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå? Det kan være at det er så enkelt å gi oss selv litt pause fra unødvendig bekymring. Det kan være at vi kan bekymre oss litt senere og at vi også må gjøre noe med det. Poenget er at vi ikke trenger å bekymre oss akkurat nå.

For å få en dypere opplevelse av å gi slipp kan vi la oss selv oppleve en hypnotisk historie for å gi slipp på ting vi ikke trenger å tenke på, som for eksempel bekymring. En slik historie består av en induksjon, visualisering og metaforer for følelsesmessig forandring. En induksjon kan for eksempel være elman-induksjonen, som jeg ofte bruker med nye pasienter. Den er meget enkel å følge og du kan lære om den på mine nettsider. Når man vet hvordan man gjør dette, kan man bruke en forkortet versjon for å skape hypnoseopplevelsen. En god måte å trene på dette på, er å visualisere at en går ned en trapp med ti trinn for å gjenskape den forsenkede, meditative begrensede oppmerksomheten av hypnose. Du kan også finne mer informasjon om dette på andre sider.

Visualiseringsdelen kan gjerne bestå av en naturopplevelse. Nordmenn liker naturen. Pasienten kan for eksempel velge stranden, skogen eller fjellet, i den årstiden man liker best. En kan da foreslå for pasienten å være på vei i omgivelser som pasienten kjenner og er komfortabel med. La oss ta et eksempel med en tur i fjellet. Visualiseringen kan bestå av å gå oppover fjellet på en steinete sti, med en ryggsekk. Det kan være slitsomt, du kjenner det i lårene, samtidig som du setter pris på fjellets vakre farger og hvordan det store landskapet setter perspektiv på livet. Det går an å møte hindringer og måtte gå utenom stien, for å så komme tilbake til stien. Et stykke oppe kan det være et område med mykt gress ved siden av en elv, hvor du kan sette fra deg sekken og ta en pause. Du får kanskje lyst til å sjekke hva det er du driver og bærer på i sekken. Er det er nødvendig å dra på alt sammen? Se om du kan finne en ting i sekken du ikke trenger å tenke på akkurat nå. Kast det bare i elven. Dette er ikke forsøpling, for elven tar det med nedover til en magisk gjenvinningstasjon, som transformerer ting du ikke behøver å tenke på til en magisk følelse av frihet som nå strømmer igjennom deg. Ta gjerne ut et par ting til og kast de også i elven. Kjenn på følelsen av å gi slipp i frihet fra bekymring. Hvorfor ikke bare tømme hele sekken ut i elven akkurat her og nå. Alt transformeres til positiv energi, som du kan bruke til de tingene du egentlig ønsker å gjøre. Og jeg lurer på hva det kan være.

 

 

Å si det til oss selv – på riktig måte

Det nytter ikke å bare fortelle oss selv at vi må ta det mer med ro, vi må faktisk gjøre det. Ikke ved å stramme oss selv opp, men heller slakke oss selv av.

De fleste av oss trenger å stramme oss selv opp en gang i blant. Det gjør vi gjerne ved å være litt strenge, som for eksempel, «Skjerp deg, ikke mer sjokolade i dag». Og dette kan fungere mer eller mindre.

For å få et godt utbytte av hypnoterapi er det nødvendig å gjøre det til vårt eget. Hvis vi har som mål å bli mer avslappet, må vi vise oss selv at vi faktisk har denne iboende evnen til å slappe av og føle oss vel. Uten at vi må ty til noe annet. Det er mange fordeler med å være avslappet og føle seg vel. Når vi er avslappet og føler oss vel får kroppen de beste muligheter til å restituere seg. Sinnet får også den beste muligheten til å foreta gode valg.

Men for å oppnå dette nytter det ikke å gi oss selv ordre, for eksempel ved å si strengt, «Skjerp deg, nå må du ta det mer med ro». Dette skaper bare mer stress. Vi må isteden gi slipp på hva vi enn holder på med og tillate oss selv å oppleve avslapning og velbehag.

Én måte å gjøre dette på, er å spørre, «Behøver jeg å bekymre meg eller tenke på dette akkurat nå?» Hvis vi kun snakker om å ta en pause, er det få ting som er så viktige. Det måtte være hvis det brant eller noe slikt. Det gjør det jo som regel heldigvis ikke.

Deretter kan vi gjøre selvhypnose med passende visualisering for det vi ønsker å oppnå. Det kan være så enkelt som å bevisstgjøre oss selv vår egen evne til å slappe av og føle velbehag.

Intuisjon – viten uten analyse

Det er nyttig å utvikle vår intuisjon. Det gjelder å gjøre det enkelt og ikke kritisere oss selv.

Her om dagen var jeg ute og tok meg en joggetur. Når jeg jogger treffer jeg selvfølgelig på mindre hindringer, som en fortauskant eller en renne. Når jeg er noen skritt foran f.eks. rennen, vet jeg plutselig akkurat hvilket ben som haver på den og kan eventuelt justere skrittene for å unngå. Denne viten er intuisjon. Det er er opplevelsen av å vite at noe sant, uten å det gis  noen analytisk begrunnelse. Vi kan si at kroppen vet.

Som regel er vi ganske flinke til å vurdere og analysere. Selv om det selvfølgelig er smart å følge med på hva vi holder på med og eventuelt justere kursen, er det det sjeldent at ren analyse motiverer oss til å gjøre de tingene som vi virkelig setter pris på, både på kort og lang sikt.  Det kan derfor være nyttig å bli flinkere på utvikle intuisjon. Det fungerer dårlig å utvikle intuisjon når vi er stresset. Det kan derfor være nyttig å gjøre noe vi liker, det kan være noen form for kroppslig bevegelse  eller rett og slett avslapning her og nå.

Det gjelder å gjøre det enkelt – litt som i eksempelet over. Det er også viktig  at vi unngår å sette karakter på oss selv. Karakterer fungerer dårlig når det gjelder å utvikle intuisjon. Hvis ting kan oppfattes mer som en lek, som riktignok kan ha alvorlige konsekvenser, øker det kroppslige læringspotensialet – intuisjonen – betraktelig.

Når vi blir flinkere til å utvikle intuisjon og lytte til kroppen er det større sannsynlighet for at vi kan unngå det vi ikke ønsker og isteden oppnå det vi ønsker i livet.  

 

Forandring og fri vilje

Det er vanskelig å si om vi har fri vilje eller ikke. Allikevel er det nødvendig å ha en tro på at vi kan gjøre ting som påvirker oss på en positiv måte. Det viktigste er kanskje bare å ha en vilje – fri eller ikke.

Filosofien har en lang historie med diskusjon om hvorvidt vi kan sies å ha en fri vilje eller ikke, dvs. kan vi velge å gjøre det vi vil eller er vi fastlåst av  skjebnen? Jeg skal derfor ikke forsøke å besvare dette, men allikevel komme med noen synspunkter knyttet til positiv endring og vilje.

For det første, den forandring vi er ute etter her er ikke usedvanlige prestasjoner som å bli verdensmester i noe. Det vi snakker om er å gjøre ting som er mer hensiktsmessig for oss selv og andre. Det kan for så vidt være utfordrende nok. Uansett, alle som har fått til noe stort prater om motgang og strev og viktigheten av å ikke miste motet. Og hva er stort? Å få en lettere hverdag kan for mange av oss være stort nok.

fMR brukes for å studere blodgjennomstrømning i hjernen. Dette brukes for å måle aktivitet i nevroner. Det kan for eksempel vise at hypnose påvirker måten vi opplever smerte på. Peter Ulric Tse (1) bruker det til forskning på hjernen. I det senere årene har han interessert seg for fri vilje og har skrevet en bok om det nevrale grunnlaget for fri vilje. Han legger fram en nevral modell som sier at nevroner må fungere slik de gjør her og nå, men at den frie viljen i modellen ligger i at vi kan påvirke hvordan nevroene vil fungere i framtiden. Boken diskuterer mange grader av fri vilje som vi ikke trenger å diskutere her, men hovedpoenget er at vi kan legge til rette for nye reaksjonsmønstre i framtiden. Det hele kan kanskje oppsummeres som at vi kan etablere nye handlingsmønstre basert på nåværende erfaring. 

Vi opplever å leve i verden her og nå med de muligheter og begrensninger som er. Disse mulighetene og begrensningene forstås gjerne som en konsekvens av ting som har skjedd eller gjort i fortiden eller som noe vi «er» – arv og miljø. Hvordan vår forståelse enn nå er, så virker det å være viktig å få en positiv erfaring at vi kan påvirke oss selv på en positiv måte. Som jeg ofte sier, på samme måte som vi kan tenke på å drikke sitronsaft og oppleve at kjertlene stimuleres, kan vår egen tankegang også øke nivået av stresshormoner i kroppen. Det er greit med litt stress en gang i blant, men ikke hele tiden. Derfor er det viktig å lære seg avslapning i kropp og sinn. Så hvordan skal vi motivere oss selv for dette? Hvor skal vi finne den frie viljen til å gjøre de tingene som er nødvendige for at vi skal oppleve det vi ønsker? 

For det første er det viktig å bevise at det er mulig. Med riktig veiledning kan vi skape mange forløsende prosesser i sinn og kropp. Når vi vet at det er mulig, må vi være villige til å følge det opp i eget liv.

Det er min erfaring at de av mine pasienter som best får til positiv endring er de som er villige til å gjøre små endringer på en daglig basis. Det hender noen av disse forteller meg at jeg har kurert dem. Men da sier jeg at hvis de kunne fortsette som tidligere uten å få problemer, så kunne man kanskje si at jeg hadde gjort det. Men slik er det jo ikke. Det er alle raskt med på.

Så kan man si at disse vellykkede pasientene, med både evne og vilje, har en fri vilje? Ikke vet jeg. Det spiller kanskje ikke så stor rolle om vår vilje er fri eller ikke. Det er viktigste er kanskje bare at den er der og at vi er villige til å forsøke nye ting. Da kan vi utforske og utvikle vår evne til å gjøre ting som vil gi oss positive resultater i framtiden.

  1. Peter Ulric Tse, The Neural Basis of Free Will, The MIT Press, 2013. 

Å glede seg over ens indre tanke- og følelsesliv

Følgende artikkel i PsychologyToday peker på at vi gjerne velger å gjøre noen form for egenaktivitet, heller enn å være alene med våre tanker. 

Det er vel egentlig ikke så rart. Når vi gjør noe, om det er lesing, strikking, maling, skruing (som jeg selv liker) eller en eller annen hobby, fokuserer vi tankene om det vi gjør, og det gir oss fred.

Det er imidlertid også en god ting å kunne være alene må våre egne tankeprosesser. Å faktisk oppleve at vi har det vi trenger for å ha det bra, dvs. oss selv, gir en selvfølelse og egenverdi som vi ikke kan få på noen annen måte.

Men utfordring med å være alene med våre egne tanker er velkjent. Velbehaget kommer gjerne ikke umiddelbart når vi først setter oss ned, for ofte er det heller bekymringer som gjentatt tanker, eller som man sier i psykologien, automatiske tanker som bruser opp.

Hypnoterapi og hypnose kan lære oss å være alene med oss selv på en god måte. Årsaken er at hypnose faktisk reduserer automatiske tanker og gir oss større kontroll over indre prosesser. Istedenfor å la våre bekymringer skremme oss, kan vi øve oss i konstruktiv visualisering som også gir velbehag. Om vi for øyeblikket plages av smerte eller utfordringer kan vi på samme måte redusere den negative effekten av dette.

Når vi blir mer oppmerksomme på vårt indre følelsesliv begynner vi å forstå tankenes og følelsenes flyktighet. Da blir det også lettere for oss å oppleve oss selv slik vi er, om det er glede og lykke eller tyngre følelser, som tristhet, tretthet og savn. Når vi legger til side det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå vil vi som regel kunne finne den pausen, freden eller gleden vi ønsker.