Kategoriarkiv: Idrett og prestasjoner

Bli flinkere ved å kombinere erkjennelse og visjon

Hvis vi ønsker å bli bedre i noe er det en god ide å erkjenne utfordringer eller problemområder. Når vi kombinerer dette med vår visjon om oss selv, danner vi et godt fundament for å oppnå det vi ønsker.

De fleste som søker hjelp med hypnoterapi gjør det fordi de har noen form for lidelse. Dette kan for eksempel være irritabel tarm (fordøyelsesproblemer). Det er imidlertid en god ide og også bruke hypnoterapi på områder i livet som ikke bare en rent problematiske. Dette kan gi oss verdifull inspirasjon til også å få fremgang med det vi lider av.

Selv om vi opplever lidelse i livet, så vil vi som regel også ha ting vi interesserer oss for. Det kan være at vi bedriver noen form for konkurranse eller ganske enkelt ønsker å bli bedre i noe vi holder på med i hverdagen.

Det jeg ønsker å presentere her er en metode hvor vi forener vår kroppslige opplevelse av hva som er vår utfordring med vår kroppslige opplevelse av vår visjon av oss selv. Med kroppslig opplevelse menes her en ideomotorisk bevegelse av armen dvs. at vi hever armen uten å fokusere på at vi gjør det.

For å bruke et eksempel for å illustrere metoden, la oss si at vi liker å gjøre yoga. Yoga består av en serie med øvelser som utføres etter hverandre. Hvis vi gjør yoga oppdager vi snart at enkelte øvelser er mer utfordrende enn andre. For å lage en kroppslig opplevelse av dette setter vi oss ganske enkelte ned, går inn i hypnosetilstanden og visualiserer oss gjennom alle øvelsene. Vi legger spesielt merke til de øvelsene som er vanskelige. Samtidig som vi gjør dette lar vi energien som vi opplever manifestere seg ved at vi lar venstre arm heve seg oppover. Det kan være at vi må hjelpe den litt i gang, men så lar vi energien i våre utfordringer drive den oppover. Deretter lar vi venstre hånd forbli hevet.

Deretter skaper vi et bilde av vårt fremtidige selv, hvor vi har perfeksjonert de øvelsene det gjelder. Vi går på samme måte igjennom øvelsene og lar gleden som fyller oss vise seg ved at vi lar den høyre armen heve seg på samme måte som den venstre.

Deretter, nå med begge armene hevet, tenker vi på at begge disse opplevelsene er våre egne og at det er naturlig å kombinere dem ved å la den høyre armen trekkes mot den venstre, samtidig som den venstre trekkes mot den høyre, det hele med en forventning om hvordan det vil føles når hendene treffer hverandre. I det øyeblikk de gjør det, bringer vi hendene mot brystet og tenker oss at energien går inn i oss og fyller oss.

Til slutt visualisere oss igjennom alle øvelsene én gang til, nå med en samlet erkjennelse over de utfordringer vi har og visjonen om det vi kan bli.

Det er selvfølgelig nødvendig å ta et ytterligere steg – hvis vi ønsker å bli bedre i yoga, så må vi gjøre yoga. Men det er noe alle vet.

 

Trylledrikker, trylleformularer og leking med ilden

For å oppnå en følelse av lykke eller fravær av lidelse tyr vi gjerne til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Det kan være greit å tenke igjennom fordelene og ulempene ved disse.

Medisin gitt meg for å behandle dårlig mage på reise i Tibet

Trylledrikker kan for eksempel være rusmidler, som sigaretter, alkohol og narkotika, mat, som kaker og søtsaker, antidepressiva, smertestillende eller andre medisiner for en eller annen sykdom eller et symptom. Fordelen med trylledrikker er at de fungerer uten nærmere anstrengelser fra vår side. Ulempen med dem er at de ofte har bivirkninger og effekten av dem reduseres over tid, slik at man kan utvikle avhengigheter.

Trylleformularer er meditasjon, selvhypnose, kontemplativ praksis, yoga, religion eller andre former for selvutvikling, innsikt og læring for å løse spesielle problemer eller generelle eksistensielle utfordring. Fordelen med trylleformularer er at de har få eller ingen bivirkninger, og siden de er basert på læring, fungerer de gjerne bedre med tiden. Ulempen med trylleformularer er at de krever innsats og tålmodighet.

Lek med ild er risikoatferd, som kan være alle typer handlinger som fører til at overlevelsesmekanismen trer inn og gir et økt adrenalinnivå og en intens følelse av å leve her og nå. Dette kan for eksempel være risikosport, som for eksempel fjellklatring, motorsport og fallskjermhopping, gambling eller å ta sjanser på andre måter. La oss ta risikosport som eksempel. Fordelen med risikosport er at det krever at en utvikler ferdigheter og ofte finner vennskap med mennesker som har samme interesser. Ulempen med risikosport er at den utføres helt på grensen, som stadig må flyttes for å oppnå den samme virkningen. Før eller senere går det gjerne galt, og da må man bare håpe på at det ikke går for galt.

Akkurat hvilken løsninger vi foretrekker er nok mye opp til de tendenser vi har i oss. Enkelte som tidligere har opplevd store farer, vil for eksempel kanskje ikke ønske å ta særlig stor risiko. Noen som har sett eller opplevd konsekvenser av rusmisbruk eller andre avhengigheter vil kanskje være forsiktige med trylledrikk. Noen som har hatt negative opplevelser med åndelige aktiviteter vil kanskje ta det litt rolig med dette.

Det kan være at vi kan utøve risikosport på en tryggere måte hvis vi unnlater å la følelsene styre oss i samme grad. Det går også an å la ytre rammer sette grenser for hvor ille det kan gå. Hvis vi unngår å hele tiden søke lykkerus eller flytopplevelser, og isteden fokuserer på å utføre risikosporten på en mest mulig rasjonell måte, vil vi øke sikkerheten, samtidig som vi også øker sannsynligheten for å oppnå den lykkerus vi søker. For lykken kommer jo som kjent ikke når vi griper etter den, den kommer bare av seg selv, uanmeldt, kanskje ikke engang knyttet til ekstreme situasjoner i det hele tatt. På samme måte kan det selvfølgelig være en god ide å ty til virkningsfulle trylledrikker når det er behov for det, samtidig som vi også bør gjøre det vi kan for å bedre vår situasjonen med andre virkemidler gjennom egen innsats.

Men uansett hva vi velger å gjøre, så vil det være en fordel å tenke igjennom om det vi egentlig gjør er å ty til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Da kan vi ta våre forholdsregler, slik at vi kan oppnå best mulig resultat med minst mulig ulemper.

 

Superbikevisualisering alá Haaland

Selv om det ikke er så vanlig å bruke coaching og hypnoterapeutiske metoder i roadracing, så er det ganske utbredt å bruke visualisering og oppmerksomhetstrening.

Det er faktisk vanlig å bruke hypnoterapeutiske metoder innenfor de fleste idretter for å skape motivasjon, treningsglede og vinnerhode, selv om man kanskje ikke akkurat kaller det hypnose eller hypnoterapi. Bortsett fra i roadracing dvs. banekjøring med motorsykkel. Nettopp fordi dette er så farlig og går så på grensen av fysiske lover, med alvorlige konsekvenser hvis disse brytes, er man svært forsiktig med å forskyve den delikate balansen som holder fører og sykkel på banen. Men det skal sies at det virker for meg som om mange roadracere ikke er så veldig redde for å kjøre ut akkurat. Det er heller ikke særlig vanlig med trenere i vanlig forstand, tenk for eksempel fotball eller ski, selv om coaching forekommer. Så, selv om roadraceren som regel har et team rundt seg som hjelper til på mange forskjellige måter, er han eller hun mer eller mindre overlatt til seg selv når det gjelder utøvelse av selve kjøringen.

Allikevel har utøvere av sporten tatt i bruk visualiseringsmetoder for å øke prestasjoner. Det viktigste for en roadracer virker å være å kjenne banen gjennom oppmerksomhetstrening. Banen består i hovedsak av en stripe av asfalt, som svinger seg i forskjellige former og skal utnyttes maksimalt for høyest mulig hastighet. For å få til dette noterer roadraceren seg forskjellige punkter på banen. Dette er for eksempel bremsepunkter inn mot sving, dvs. hvor han begynner og slutter å bremse,  siktepunkt mot svingkant (apex) og siktepunkter ut av sving. Disse punktene kan være i asfalten, men gjerne også i landskapet rundt, spesielt siktepunkter ut av sving, noe som hjelper føreren å løfte blikket. Når en løfter blikket får en bedre oversikt og kontroll over fart og posisjon.

Jeg var akkurat på et foredrag med Norvald Haaland, norgesmester i superbike 2015, som forklarte sin visualiseringsmetode som følger. Først har han lært seg banen og alle punktene. Deretter tar han tiden mens han visualiserer seg rundt banen. I de første rundene blir tiden helt feil, men etterhvert greier han å visualisere i riktig hastighet. Deretter visualiserer han seg selv kjørende rundt på banen, mens han på en måte ser seg selv fra utsiden.

Roadracere har funnet ut at disse øvelsene hjelper til med å automatisere kunnskap de kan bruke for å kjøre maksimalt. Slike teknikker kan sikkert også brukes i andre idretter for å bevisstgjøre en selv i forskjellige faser av en konkurranse.

Foredraget jeg nevnte ble holdt på et debutantkurs dvs. et kurs for å begynne med roadracing. På tross av mye nyttig informasjon gikk det litt over styr for meg. Jeg skulle plutselig ta igjen for mange på langsiden og glemte de nevnte bremsepunktene som forsvant bak meg over skulderen. Det endte i panikkbremsing inn i sving, forhjulsslipp og en tur på sykehuset. Det var litt artig med det profesjonelle traumeteamet i full vigør. Heldigvis var jeg heldig for å si det sånn. Så nå er også jeg en ekte roadracer. Det blir ikke så mye kjøring på en stund, men jeg kan jo alltids visualisere.. og skru sykkel!

Kunsten å nå målet ved å gå i feil retning

Det kan være letter å initiere endring ved å begynne å gå i feil retning, tilsynelatende vekk fra målet. Dette kan gi oss et større perspektiv og starte en dynamikk som vil hjelpe oss til å oppnå det vi ønsker.

Hvis vi setter oss et mål og hele tiden forestiller oss at det er der framme, om det være seg noe vi ønsker eller ikke ønsker, så er det en fare for at vi aldri vil nå målet. For hvis vi fikserer på målet, vil vi gjerne også fikserer på vår egen situasjon. Det kan bli vanskelig å få til noen form for bevegelse når situasjonen er fastlåst.

For å begynne en endring kan det isteden være en god ide å begynne endringen ved å bevege oss vekk fra målet. Når vi først opplever å kunne endre oss den ene veien, er det som om vi også forstår at vi kan endre oss den andre veien. Vi begynner på en måte vår endring med å gå i feil retning, for deretter å rette oss inn og nå målet.

Milton H. Erickson, berømt psykiater og hypnoterapeut, benyttet ofte dette prinsippet for å skape endring, for eksempel ved å be pasienten om å tenke seg at smerteopplevelsen ble sterkere. Hvis pasienten kunne skape en mer smertefull opplevelse, så ble det også enklere å skape en mindre smertefull opplevelse. Prinsippet er at når vi kan tenke oss at noe blir verre, så kan vi også tenke oss at det blir bedre.

Viktor E. Frankl, nevrolog og psykiater, som overlevde holocaust, etablerte det som kalles logoterapi. Et sentralt element i dette var «paradoksal intensjon». Dette prinsippet ble brukt for å løse opp den negative vekselvirkningen som skapes ved å fokusere på fobien og utvikle symptomet, som igjen forsterker fobien og så videre. Dette prinsippet er det samme som å begynne i feil ende.

Når vi tillater oss å begynne i feil retning bruker vi vår evne til å se ting i et større perspektiv. Dette vil gi oss et større rom for å finne løsninger på våre utfordringer. Dette prinsippet kan vi bruke på mange områder, ikke bare fobier og smerteopplevelser. Det eneste vi behøver å gjøre er å tenke motsatt og initiere en handling som tilsynelatende tar oss vekk fra målet. Når vi ikke lenger er så fastlåste og fikserte blir det faktisk lettere å utføre det vi ønsker.

Denne teknikken er selvfølgelig ikke ment å brukes som er argument for å forverre vår situasjon på noen som helst måte. Det er selvfølgelig nødvendig å være i kontakt med en dypere, indre intensjon om å få det best mulig. Ikke at det bør være noe problem, vi vil selvfølgelig alltid streve etter å få det bedre for oss selv og de vi er glad i.

Så hva skal vi fokusere på i et lengre perspektiv?

Vi ønsker jo gjerne både det ene og det andre og å få det bedre på alle mulige måter. Noe på kort sikt, noe på langsikt. Når det gjelder de langsiktige tingene kan det være en god ide å lytte på hva de eldre har å si om saken. The Guardian har laget en artikkel om hva noen 90-åringer anbefaler for å leve et langt og lykkelig liv. Det kan summeres opp som:

  • Vær aktiv og opprettholde en interesse for ting
  • Lær av livet, ellers vil du merke det
  • Vær tålmodig
  • Alt har en årsak og en sammenheng
  • Ta tingene som de kommer
  • Pass på helsen og lev moderat
  • Sov nok og ikke drikk for mye
  • Oppretthold sosiale kontakter
  • Toleranse og rutine er bra
  • Skap en god økonomi mens du ennå er ung
  • Ikke ta ting for alvorlig
  • Sett pris på livet
  • Alder er bare en tanke
  • Tren kropp og sinn
  • Ta det med ro og unngå stress
  • Finn nye interesser
  • Sett som mål å bli 100

 

Jeg også nevne min mor, som er 80 og driver en treningsgruppe, som har blitt intervjuet av diabetesforbundet. Hun har alltid vært villig til å bruke energi for å hjelpe andre til å ta del i fellesskapsopplevelser.

En god del av de målene vi setter oss bør være ting som inkluderer en del av disse tingene. Vi bør derfor begynne å gjøre for oss selv i dag det vi vet vi vil sette pris på at vi gjorde når vi en gang ser tilbake på livet.

 

 

Lek skaper balanse mellom intuisjon og fornuft

Intuisjon er en motivator. Fornuft brukes for å sette begrensninger. Når vi har balanse mellom intuisjon og fornuft har vi størst sjans for å mest ut av livet. Da kan livet bli som en lek.

Med intuisjon mener jeg det som inspirerer oss til å gjør det vi har lyst til, det som umiddelbart peker ut retningen for at vi skal få det bedre her og nå. Alle mennesker bruker sin intuisjon. Vi er nødt til det fordi det er fullstendig umulig å analysere alt i detalj for å foreta et valg. Vi er rett og slett ofte nødt til å bruke magefølelsen og bare velge det vi tror er best der og da.

De fleste av oss har oppdaget at magefølelsen kan sende oss i feil retning. Spesielt gjelder dette hvis vi har gjort oss dårlige erfaringer eller utviklet negative mønstre. Da kan vår magefølelse fortelle oss at vi bør gjøre ting som gir negative følger, gjerne på lengre sikt. Da må vi bruke fornuften og avholde fra å gjøre slike ting.

Fornuft handler derfor mer om å ikke gjøre ting, basert på vår tidligere erfaring. Hvis vi har tidligere opplevd negative konsekvenser av å foreta valg, gjerne på lang sikt, så kan vi bruke vår fornuft til å la være å gjøre dette igjen.

Enkelte får problemer når valgene som skal foretas gir omtrentlig samme resultat og ender opp med endeløse analyser uten å få valgt noe som helst. Da er det viktig å bruke fornuften og innse at hvis resultatet ikke spiller så stor rolle, så kan vi bare velge den ene eller den andre.

I det store og hele, så vil intuisjonen eller magefølelsen være det som driver oss til å gjøre det vi gjør. Det er svært vanskelig å bruke fornuft som en drivkraft. Hvis vi for eksempel forsøker å bruke fornuftig argumentasjon for å begynne å trene regelmessig, så vil vi alltid føle at vi tvinger oss selv til det. Det varer ikke lenge. Men hvis vi derimot greier å finne glede i treningen, så vil lystfølelsen drive oss til å gjøre det.

Intuisjon bør derfor sees på som en mekanisme som motiverer oss til å utføre handlinger. Fornuft bør sees på som en mekanisme som forhindre oss fra å gjøre gale handlinger.

Når det blir ubalanse mellom intuisjon og fornuft får det som regel negative konsekvenser. For mye intuisjon fører gjerne til at vi kaster bort energi på handlinger som gir lite eller negativ verdi på lengre sikt. For mye fornuft fører gjerne til at vi blir for forsiktige med å slippe oss løs og gjøre de tingene som motiverer oss og gir oss glede.

For å skape en god balanse mellom fornuft og intuisjon er det en fordel å begynne i det små. Gleden er som regel ikke knyttet til skalaen som vi utfører ting på. Det kan selvfølgelig være fint å gjøre ting vi liker i en større skala, men dette kan også være en pekepinn på at vi egentlig bare gjør mer av det samme. Kanskje vi heller kunne tenke nytt? Vi kan også sikre oss ved å la oss motivere av å gjøre mindre handlinger som ikke får så store konsekvenser den ene eller den andre veien. Da blir det som en lek.

Da er det lett å forstå at når vi blir eldre og får mer erfaringsgrunnlag, så blir vi mer fornuftige, men også mindre intuitive. Det er ikke alltid like morsomt. Da kan det være lurt å tillate oss å samle mer erfaring ved å slippe til intuisjonen for å se hva som kan skje når vi gjør det ene eller det andre.

 

 

Hypnosetilstanden som en kilde til hverdagskreativitet

Kreativitet er ikke bare for kunstnere. Når vi finner kreative løsninger i hverdagen øker vår livsglede og evne til å oppnå de tingene vi ønsker.

En vanlig utvikling er at vi er kreative som barn, men at det forsvinner etterhvert som vi vokser til. Både fordi vår intellektuelle kapasitet øker og at vi må forholde oss til de en rekke rammer som samfunnet setter. Allikevel kan vi savne denne evnen til å leke oss gjennom dagen.

Kreativitet kan bli noe vi tenker på som slitsomt, noe vi er «nødt» til å tvinge oss til. Men kreativitet fremkommer ikke under tvang. Da blir det bare en dårlig kopi.  For selv om vi kan lære av mye andre, fungerer det best når vi skaper vår egen kreative løsninger i våre egne liv. Kreativitet er heller ikke å sitte å være kjempelur. Tvert i mot, kreative prosesser er så lekne og enkle at vi ofte nærmest ikke legger merke til dem, eller skyver dem bort med analyser eller intellektualisering.

Hypnoseopplevelsen er en avslappet og oppmerksom sinnstilstand, hvor vi har gitt slipp på ytre forstyrrelser for å fokusere på indre kreative prosesser. Når man skal beskrive det, kan det kanskje høres komplisert ut, men i virkeligheten er det meget enkelt. Når vi går inn i hypnosetilstanden kan vi bli forundret over hvor lett vi faktisk kan skape kreative bilder og tanker.

For å styre vår indre, kreative prosess tar vi utgangspunkt i noe som vi virkelig ønsker å oppnå. Dette vil sikre at vi ikke bare tegner luftslott, men skaper realistiske løsninger og planer. Min rolle er å veilede denne prosessen. Når vi finner kreative løsninger på de utfordringer og ønsker vi måtte ha får vi en følelse av mestring og kontroll. Vi løser tingene på vår måte.

Det er selvfølgelig nødvendig å følge opp vår kreative prosess med handling. Og handling koster. Slik er det bare. Men selve handlingen kan også utføres på en kreativ måte. Og når vi opplever i vårt indre at vi faktisk utfører de tingene vi drømmer om, så kommer det flere drømmer.

 

Hypnose for nye mål og muligheter

Mange av oss som velger hypnoterapi, velger det fordi vi har forsøkt alt annet for å oppnå det vi ønsker. Som regel er det noe vi ikke ønsker å gjøre, som for eksempel slutte med en uvane, eller noe vi har problemer med å gjøre, som for eksempel å trene og spise sunt. Det er fint det. Det er fornuftig å ta tak i de problemene som ligger foran oss på best mulig måte. Når vi blir kvitt vår uvane og lever et sunt liv følger det ofte flere positive ting på veien.

Men hva om vi er omtrent der vi ønsker å være? At vi har gode relasjoner til venner og familie, en bra jobb, tar vare på oss selv og har personlige interesser. Kunne det vært interessant å lære nye måter til ta i bruk våre indre ressurser?

De fleste av oss har mange flere muligheter enn vi er klar over. For å sitere Muhammed Ali «De eneste begrensningene mennesker har, er dem de setter for seg selv.» Vi har vel kanskje ikke alle lyst til å bli en ny Muhammed Ali, men hva med å sette et mål som er litt utenfor det vi tror er våre egne begrensninger? Kunne det ikke vært morsomt å la oss selv oppleve at vi kan oppnå mer enn vi hadde trodd?

 

 

Nyttårsforsetter og utsettelse av oppgaver

Det er en god ide å bruke hypnoterapi for å unngå å utsette de tingene vi ønsker å gjøre.

De fleste av oss har erfart å gjøre nyttårsforsetter eller planlagt  oppgaver som har blitt utsatt, «Ånden er villig, men kjødet er skrøplig», som det heter. En artikkel i BBC kom med noen forslag om hvordan vi lettere kan få gjort det vi ønsker å gjøre. Disse er oppsummert som:

  1. Praktisere teknikker for oppmerksomhet og meditasjon for å få kontroll over negative tanker.
  2. Bryte opp oppgaver i klare og håndterlige trinn.
  3. Ikke straffe oss selv for utsettelse.
  4. Bygge på de gode vanene du allerede har.
  5. Komme i kontakt med ditt «fremtidige selv».
  6. Finne ut hvorfor du er opptatt av det du gjør.

Artikkelen peker videre på at det er viktig å få en bedre følelsesmessig forståelse av oss selv, heller enn bare å anvende teknikker for å bli mere effektive.

Hypnoterapi er kan hjelpe på alle disse områdene, spesielt med å utvikle oppmerksomhet og meditasjon for å komme i kontakt med vårt «fremtidige selv». Det føles bedre å gjøre handlinger som blir gaver til vårt fremtidige selv. Når vi har en dyp forståelse av hvorfor vi faktisk ønsker å gjøre det vi vil, blir vår motivasjon mye sterkere og mer naturlig.

Gradvis visualisering for å øke prestasjoner

For å få tro på at vi kan oppnå bedre prestasjoner må vi kunne se oss selv oppnå dem. Det kan være en fordel å gjøre dette i gradvise steg, å ta tak i utfordringene for hvert steg.

Noen ganger kan det være vi ønsker å øke våre fysiske prestasjoner forbi det vi tror vi klarer. Det kan være at vi holder på med konkurranse eller at vi innser at bare for å holde samme nivå, så må vi også forsøke å bli bedre.

Når vi kan se oss selv oppnå noe, så blir det mye lettere å oppnå det. På toppidrettsnivå er det ofte det mentale som skiller. Det mentale er også viktig for oss vanlige dødelige. Det kan imidlertid noen ganger være en utfordring å tro at vi kan øke våre prestasjoner  hvis vi ikke er i stand til å se oss selv oppnå det vi ønsker. Da kan vi skape en gradvis visualisering av vårt mål.

Hvis vi for eksempel var Trine Hattestad med verdensrekord i spydkast på 69,48 meter og ønsket å forestille at vi kunne kaste enda lenger, så istedenfor å se oss selv kaste 69,6 meter, så ville vi ha begynt med å se oss selv kaste spydet 68 meter. Deretter 68,5 meter. Deretter 69 meter. Deretter 69, 1 meter og så videre oppover.

De forskjellige trinnene ville gi opphav til forskjellige følelser. Hvis det for eksempel ved et tidspunkt oppstår tvil, kan man gå inn å forløse denne tvilen og arbeide seg oppover på denne måten.