Kategoriarkiv: Sjamankunst

Utvide vårt følelsesmessige fundament for rasjonell handling

Når vi tilfører følelsesmessig forståelse, blir vi også i stand til å handle mer rasjonelt. Da vil vi lettere oppnå det vi ønsker.

Vi er i utgangspunktet motivert av følelser. Det betyr ikke at vi er irrasjonelle. Det er lett å forstå når vi blir sultne eller kalde. Vi kan finne rasjonelle løsninger, men det er følelsene som driver oss. La oss kalle det vårt følelsesmessig fundament for rasjonell handling.

Noen gange gjenopplever vi de samme situasjonene om og om igjen, gjerne i tilknytning til andre. For vi har våre mønstre. Det har andre også. Dette skaper felles mønstre, som igjen skaper de samme situasjonene. Dette igjen skaper det samme følelsesmessige fundamentet og vi ender opp med å gjøre det samme. Ofte ting vi egentlig ikke ønsker å gjøre.

Så vi trenger å tenke nytt. Eller rettere sagt, vi trenger å føle nytt. Regresjon er egnet til å gjenskape nye, mer konstruktive opplevelser som vil gi oss ny følelsesmessig innsikt i oss selv og andre. Når vi gjør det utvides vårt følelsesmessige fundament, og vi får fler alternativer for å handle mer rasjonelt. Slike kan vi lettere gjøre mindre av de tingene vi syns er negative og gjøre mer av de tingene vi syns er positive. Da blir det ganske enkelt bedre for oss selv og andre.

Transearbeid i meditasjon, sjamanisme og hypnose

Forskjellige former for transearbeid kan appellere til forskjellige personer. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på transearbeid. 

Transe er en endret sinnstilstand. Med «endret» menes her ikke noe som er utenfor oss selv. Det betyr ganske enkelt noe vi ikke er så vant til eller pleier å gjøre ellers. Med arbeid menes her at vi gjør noe som utvikler oss selv, at vi gjør et arbeid for å venne oss til nye sinnstilstander og lære av det.

Alle ting har alltid flere former. Det gjelder å finne et nivå og en form som passer oss, og så studere denne. Hvis vi hopper for mye fram og tilbake kommer vi ikke videre. Det eneste vi oppnår er en følelse av at ting ikke virker. Men hvis vi isteden fokuserer på én ting, så vil vi,  etterhvert som vi mestrer det vi holder på meg, forstå hvordan dette passer inn i en større sammenheng og hva det har felles med andre ting.

Hvis vi skal gjøre transearbeid, så må vi gjøre noe som har en mening ut i fra vår situasjon og personlighet. Meditasjon, sjamanisme og hypnose er eksempler på former for transearbeid. Dans og sang er andre eksempler. Bønn er også en form for transearbeid.

Meditasjon er først og fremst å bli kjent med vårt eget sinn. For å lære å meditere må vi lære det av noen. Selv om all meditasjon har fellestrekk, så finnes det nesten utallige mange former, også innenfor en gitt retning. I utgangspunktet bruker man gjerne meditasjon for å roe sinnet. Formålet med meditasjon er å innse at vi bruker mye tid og krefter på å opprettholde et forutinntatt rammeverk for å opprettholde vår egen virkelighetsoppfatning. Når vi gir slipp på dette frigjør vi en mengde energi, som vi da kan bruke på mer kreative og konstruktive prosesser i livet, annet enn å opprettholde status quo.

Sjamanisme er å komme i kontakte med indre kreative energier for å utvikle vår selvforståelse på en positiv måte i et nytt indre landskap. Dette landskapet utforskes av kraftdyr, som representerer potensialer i vår personlighet. Sjamanen gjør dette i en transetilstand som fremkalles av sjamantrommen.

Hypnose er en teknikk for å gå inn i transe. Som regel har man konkrete mål, som for eksempel endre på et negative vanemønster eller skape og forsterke et positivt vanemønster. I denne transetilstanden legger vi mer vekt på det følelsesmessige enn på det intellektuelle. Dette er fordi slike vanemønstre er drevet av det følelsesmessige enn det intellektuelle.

 

Sjamantrommens styrke og sårbarhet

Mennesker kan gjøre ting som er bra og ting som er dårlig. Vi kan være sterke og vi kan være sårbare. Sjamantrommen har, hvis vi tillater den det, en kraft som kan brukes til det gode eller det dårlige. Den er også en sårbare ting, men begrenset levetid. 

Historien har vist at vi mennesker kan forårsake mye godt, og vi kan forårsake mye vondt. Enkelte har et potensial for å påvirke sine omgivelser ganske så mye. Andre av oss påvirker mest oss selv og de som er rundt oss. Selv om vi ikke påvirker hele verden kan vi utvise stor styrke i visse situasjoner. Når vi vet at det trengs og vi er nødt til å sette alle kluter til. Og har vi ikke gjort det, så vet vi sikkert om noen som har det.

Samtidig er vi sårbare. Vi blir utsatt for alle av livets prøvelser, og hver eneste en av oss bærer på noe vi har opplevd. I hvert fall de jeg har møtt så langt i livet. Det er helt normalt. Dessuten må vi alle forholde oss til det faktum at vår tid på jorden er endelig. Det vil komme en dag da vi vil forlate dette liv.

En litt svulstig innledning, kanskje, for det jeg ønsker å snakke om er sjamantrommen. Sjamantrommen er et transeredskap, på samme måte som hypnose og meditasjon. Formålet med sjamantromming er å veilede den som ønsker det inn i transe for å oppnå innsikt og større helhet.

DSC_1262-2_edited-1Sjamantrommen er laget av reinsdyrhud. Den er på en måte et levende objekt. Den er ømfintlig for vær og vind. Hvis det blir for varmt kan den gå i stykker. Den trives best når det er tørt og kaldt. En sjamantromme varer i noen år, så er det over.

Det er noen som kanskje legger litt vel mye i å personifisere sjamantrommen. Allikevel virker det å være slik at den lyder klarere og sterkere når noen hjelpes med en trommereise. Da kan det virke som om kraften stråler ut av den, at den på en måte har et eget liv. Så kan det være andre ganger hvor den bare er det den er – en ramme med påspent hud, som har lite beskyttelse mot elementene og uforutsette hendelser.

En sjamantromme bærer også en tradisjon som kan være kraftfull hvis man er åpen for den. En tradisjon som har vært i Norge i mange år. Hvis man derimot er lukket for slikt, så bærer den ikke noen kraft. Da er den bare støy, eller i beste fall en fin trommelyd.

En sjamantromme er egentlig lyden mer enn et visuelt objekt. Formålet med trommen er å lage lyd – en sammenhengende lyd av jevne trommeslag som veileder sinnet inn i sjamanens rike. Hvor vi kan møte kraftdyr, som representasjoner på indre deler av oss, som vi kan utforske på en kreativ og lekefull måte. Og også gi slipp på etter trommereisen.

359364_1280x1024Det er ikke lett å si hvordan vi kan bli påvirket av lyden av en sjamantromme. Kanskje vil det kunne være noe som vil bidra til at vi forløser ting, som igjen leder til at vi finner styrken til å gå den veien vi vet er til det beste for oss selv og andre. På samme måte som kaosteori forklarer at vi ikke kan forutsi været fordi vi da måtte ta hensyn til alle de små luftbevegelsene fra vingeslagene til sommerfugler.

Tradisjonelt ble sjamantrommen ikke bare brukt til å hele mennesker, slik den brukes i dag. Den ble også brukt som en del av et forsvar mot fiender, og også direkte aggressivt, som en del av kamp. Som med alle ting som har en kraft, så kan det brukes for noe bra eller noe dårlig. Vi har alle en kraft til å påvirke oss selv og de som er rundt oss, og det er vårt ansvar og bruke denne til det beste for oss selv og andre.

Trommemakerens råd

Jeg slår av og til på min sjamantromme som en alternativ måte å gå inn i transe, heller enn å gjøre selvhypnose eller meditere. Selv om metodene er forskjellige i det ytre, så er den resulterende indre sinnstilstanden svært lik. Forandring fryder og trommen viser vei.

Dessverre ble trommen litt ødelagt for en stund siden da den ble liggende i en varm bil i sommer. Nå har jeg fått den tilbake, ferdig fikset og den gode trommemaker Birger Mikkelsen. Tenkte jeg skulle bringe videre hans om å ha et edelt mål med det man gjør, ivareta naturen og hjelpe andre mennesker.

Det er ikke nødvendig å være religiøs for å forstå at det er en fordel å løfte blikket mot himmelen. Et edelt hjerte orker mer enn det lille. Når vet at det vi gjør er til det beste, så har vi alltid mer å gi. Vi behøver ikke å nøle, men kan handle direkte. Det er smart å tenke på andres beste, for vi lever sammen med andre. Hvis andre har det bra, så får også vi det bra. Dalai Lama omtaler dette som «å være egoistisk på en intelligent måte».

Buddhisme, hypnose og sjamanisme

Jeg har i stund vært interessert i disse tingene. Generelt kan man si at det dreier seg om vår underbevissthet og hvordan vi kan påvirke den for å oppnå det vi ønsker – som regel et bedre liv. Det finnes mange likhetstrekk som kan være interessant å studere og oppleve.

Buddhisme inneholder har mye fokus på meditasjon. Den deles inn i to grupper, stille meditasjon og innsiktsmeditasjon. Stille meditasjon betyr å gradvis stilne sinnet for tanker, innsiktsmeditasjon betyr å oppleve fenomenene i verden slik de er. Buddhister kan være meget flittige og iherdige og det er laget et nærmest uendelig antall veiledninger, metoder og belæringer om disse tingene. Disse metodene og belæringene er ordnet som en gradvis tilnærming mot det som kalles oppvåkning. De høyeste belæringene er fokusert på å oppleve sinnet slik det er.

Transe i vesten forstås som den tilstanden man går inn i når man er hypnotisert. Transe og hypnose er en del av den vestlige forståelsen av det vi kaller det ubevisste sinnet. I praksis er transe en form for veiledet meditasjon. Man kan gå inn i denne transetilstanden alene ved å gjøre selvhypnose eller man kan bli hypnotisert av andre. Det er utviklet et stort antall teknikker for å gjør terapiarbeid i transe. Det er dette som er hypnoterapi. De baserer seg som regel på å utvikle ideer og forståelse på et grunnleggende plan av sinnet, skape mer harmoni og fokus, slik at vi lettere kan oppnå det vi ønsker.

Sjamanisme er en teknikk som brukes i mange gamle kulturer. En del av denne kunnskapen og praksisen har blitt utradert av nyere religioner, men er samtidig også i dag en levende tradisjon. Sjamankunsten er meget åpen, den enkelte oppmuntres til å utvikle sin indre ideverden og dele slike opplevelser med andre. Dette gjøres som regel med en drømmelignende trommereise. Dette har mange gunstige virkninger. For eksempel vil det løsne på den ofte fikserte forestillingen vi har av oss selv og verden omkring oss, samtidig som det vil forløse indre traumer og spenninger.

 

Trommens iboende tromhet

«Det du søker kan ikke finnes i en endeløse rekke av dharma-bøker. Så lukk igjen boka og ta opp trommen. Mennesket har siden tidenes morgen brukt rytme for å gå inn i transe og utforske sine indre sinnstilstander. Gjør du det samme, plukk opp trommestikka og la tromma lyde sine regelmessige, vakre lyd. Hør den i hodet, som i hjertet, og la den ta deg avgårde.

La trommen åpne deg opp for energien i kraftdyrene som beveger sinnet ditt i en indre dans av symbolikk og representasjoner, på søken etter forløsning og forståelse i ditt indre. Gå ned i sjamanens rike, ditt indre sinn, hvor du opplever alle ting direkte, uten å måtte studere komplisert teori, bare ved å lytte til sinnets indre energi. Slipp deg løs og åpn deg opp for de syner og opplevelser som viser seg på veien til ditt indre. For du vet vel at det er reisen som er målet, ikke oppvåkningen i seg selv?

Ta det hele så tilbake og ta med din historie av trommereisen. For helingen fortsetter også etter reisen. Sannheten fra dypet av ditt sinn veier alltid tyngre enn logiske bevis om tingenes iboende tomhet.»
-sa sjamanen til buddhisten

«Du tror kanskje trommen er en årsak til dine dype indre opplevelser. Men denne årsaken er betinget av omstendigheter. Mange forhold har vært lagt til rette for å skape trommen. Dyret har gitt sitt skinn. Treet har gitt rammen. Trommemakeren har gitt trommen.

Så trommen er et sammensatt fenomen av årsaker og betingelser. Den har en opprinnelse, den forandrer seg over tid og den vil til slutt opphøre å eksistere. Og også lyden fra trommen, som er så viktig for din trommereise, er sammensatt av trommestikkens slag mot trommen og vibrasjonene i trommeskinnet. Og hva med armen som holder stikken og øret som hører? Er ikke disse også sammensatte fenomener?

Så isteden for hamre løs dag og natt, den ene trommereisen villere enn den andre, plukk heller opp boka og studer hva som menes med betinget eksistens og tomhet for egenværen. Ville du si at trommen eksisterer eller ikke eksisterer? Eller kanskje eksisterer den samtidig som den ikke eksisterer? Kanskje den hverken eksisterer eller ikke eksisterer? Eller, til slutt, kanskje både eksisterer og ikke eksisterer? Du kan ikke finne svarene før du har forstått spørsmålene.

Så legg heller fra deg trommen og ta deg en pause. Gi ganske enkelt slipp på all konseptuell tenkning og la deg selv oppleve sinnet slik det er når det bare er, for er det ikke det du egentlig ville med din ville reise? Slik at du kan finne målet i deg selv, uten at du må behøve å føle deg avhengig av din kjære tromme.
– sa buddhisten til sjamanen

En trommereise til Sarakka

Sarakka er en gammel samisk gudinne. I helgen gjorde vi en trommereise med henne som fokus. Her er en skildring av min reise.

Jeg gikk til innsjøen, som åpnet seg og jeg forsvant ned til underverdenen, hvor himmelen var klar og blå og jeg fløy som en hvit due nordover. Duen tok form av en ørn og over Nordpolen stupte den ned gjennom jorden, inn til varmen i jordens innerste. Bildet gikk over til å være et morsliv, kanskje Sarakkas?

Jeg ble født og begynte å gå nedover en lang trapp med 108 trinn. På veien ned var det noen forstyrrelser fra sidene, men jeg enset dem ikke. I bunnen ble trappen møtt av en annen trapp som gikk ned på motsatt side. Det åpnet seg en gang til høyre, og jeg fulgte denne innover mens jeg bar min nakne kvinne på skulderen. Vi kom inn i et rom. Jeg la henne på et steinalter. Det var noen små hvitkledde figurer rundt. Mellom bena hennes sto det en stork. 

Scenen forsvant og den hvite reinen dukket opp. Den så på meg med sitt store sorte øye midt i den hvite pelsen. Jeg begynte å spørre den spørsmål som «Hvordan skal jeg gå videre?», «Bør jeg bekymre meg for hudkreften?» og lignende. Svarene var «Bare fortsett» og «Nei». Det virket som om ingen spørsmål ville lede meg videre. Den sa så, «Bli meg».

Jeg kjente igjen dragningen mot nord, men isteden begynte jeg å gå tilbake i tid. Jeg så meg selv ha min siste telefonsamtale med min far, da jeg slengte på røret og ikke ville snakke med han. Reinens store sorte øye var fullt av medfølelse og klar innsikt. Jeg tilgav meg selv for at jeg ikke ville snakke med han.

Deretter gikk jeg framover i tid. Mot framtiden. Ting som skal skje nå snart og ting som skal skje om en stund. Reinens visdom og medfølelse tok inn det hele.

På veien tilbake ble reinen fulgt av kraftdyrene fra de andre himmelretningene, den oppmerksomme ørnen øst, slangen med de gode følelsene fra syd, den sterke isbjørnen fra vest og den klarsynte reinen fra nord.

Hent ressurser i fortiden og se deg selv oppnå dine fremtidige mål

Denne metoden har jeg lært av Eirik Myrhaug. Det er en blanding av regresjon og framtidige ønskemål. Han har hentet den fra NLP (future pacing), som igjen er basert på hypnoseteknikker. Det er artig å se det i bruk i sjamanisme. Det fine med sjamanisme er trommen og nærheten til jorden.

Sett deg først mål som du ønsker å oppnå i umiddelbar framtid (dager, uker), i nær framtid (måneder/år) og i fjern framtid (tiår). Det er lurt å velge mål som er konkrete, målbare, oppnåelige, realistiske og tidsavgrenset. Det er også viktig å vite hva som forteller deg at du har oppnådd målet.

Få først inn i transe. I sjamanisme går man inn i transe ved hjelp av tromme. I hypnoterapi går man inn i transe ved egen hjelp eller ved hjelp av en hypnoterapeut.

Først gjøres regresjonsdelen. Tenk deg at du farer opp i himmelen eller de høyere sfærer og går tilbake i tid. Tenk at timene, dagene, ukene og årene går bakover og at du samtidig ser ditt eget liv gjennom et pleksiglass under deg. Når du kommer til en hendelse du ønsker å gå inn i, tenker du deg et hull i pleksiglasset og går inn i tiden rett før hendelsen. La tiden gå litt framover og la deg selv oppleve det som skjer. Er det mulig å se på hendelsen på en mer konstruktiv måte? Når du er ferdig går du opp i himmelen og farer framover i tid helt til du kommer til her og nå.

Tenk deg hvordan det ville vært om du ikke hadde opplevd den hendelsen i fortiden. Hvis hendelsen i fortiden hadde vært annerledes, hva ville vært annerledes i nåtiden.

Tenk deg så at du går opp i himmelen og farer fram over pleksiglasset på vei mot din ønskede framtid. Gjør følgende for henholdsvis målene i din umiddelbare framtid, nære framtid og fjerne framtid.

Tenk deg at du går igjennom pleksiglasset et lite stykke etter at ditt ønskede mål har blitt oppfylt. Se deg tilbake og kjenn og føl hvordan det er å opplevd det du ønsker. Når du er tilfreds, går du opp i himmelen og seiler tilbake til her og nå. Du kan nå, med visdommen fra ditt fremtidige selv, se hva du må gjøre for å komme dit du ønsker. Hvordan er balansen mellom det du ønsker å oppnå i umiddelbar, nær og fjern framtid? Hvilke delmål kan du se for deg?

Vokalsynging for å forløse chakraer

Ved å synge vokalene u, o, å, a, e, i kan vi forløse chakraer opp igjennom kroppen. Vokalene arbeider nedenfra og opp. Det er lett å merke hvor lyden dannes bare ved å si vokalen.

Det gjøres på følgende måte. Begynn ganske enkelt med å synge «u». Press magen nedover og kjenn at du har kontakt helt ned. Gjør det noen minutter og fortsett på lignende måte oppigjennom resten av vokalene. Det er helt greit å bli litt sliten. Når du har kommet helt opp sier du «m» for å forløse kronechakraen. Og så går du nedover gjennom vokalrekken igjen. Denne gang raskere, og ved å gjøre roterende bevegelser med hånden, ned mot Moder jord.

Gjenta det hele tre ganger. Legg deg ned, gå inn i transe og dyp avslapning.

Tilgivelse

Om meg selv. Og min far. En trommereise.

(For meg er en trommereise en visualisering i transe hvor man kommunisere med symbolske dyrefigurer, som representasjoner av psyken, for å oppnå indre forståelse og forløsning. En slags egenprodusert psykodramatisk eventyrfortelling, altså. Det er en fordel å ha et stabilt og kreativt sinn for å holde på med dette.)

Jeg svømte med kraftige tak ut mot midten av vannet. Der fulgte jeg malstrømmen nedover. Jeg hang meg på skilpadden som svømte videre nedover og vi kom ut i et landskap med en liten hvit kirke like ved vannet. Jeg hadde vært på vei hit i tidligere reiser, men alltid dratt videre. Det var et klokketårn på kirken. Ved siden av kirken var det en grav. Jeg forstod at det var en person i graven og det var også noe ved siden av den.

Jeg kjente på en frykt for at det var min egen grav. Jeg forsøkte å tyde det som stod på korset. Det var noe med T. Jeg så opp på klokketårnet og fløy med ørnen opp og av gårde. Vi fløy høyt. Jeg kunne se et vulkanutbrudd langt nede.

Etter en stund innså jeg at jeg måtte tilbake og fulgte kråken. Vi landet ved graven. Jeg spurte kråken om det var meg. «Nei,» svarte den. «Hvem er det,» sa jeg. «Det er din far,» sa kråken. En sitrende følelse spredde seg gjennom hele kroppen min. En prest kom så ut fra kirken og gikk bort til graven og velsignet den. Deretter gikk han bort.

Jeg gravde i den lille haugen som lå ved siden av graven og fant en grensaks. Jeg klipte bena og nebbet av kråken og la kroppen i den lille gropen ved siden av. Kråken la fem egg og det vokste opp fem trær. Trærne dannet en lund over graven.

Det var en åpning mellom grenene, som en inngang. Under trærne gikk det 10 trinn nedover. Deretter beveget jeg meg mellom noe som virket å være ekle vesener, men jeg brydde meg ikke og fortsatte bare framover. Jeg følte meg sterk. Stien ble smalere, til slutt så smal at den forsvant.

Da tok jeg form av en fugl som fløy over på den andre siden, hvor stien fortsatte innover inn i et rom, og jeg forstod at jeg var på vei innover i en livmor. Deretter utviklet barnet seg til det ble født. Jeg kom ut og kunne se min mor og min far, men jeg kjente dem ikke.

Jeg følte at jeg ikke var ferdig med graven og gikk tilbake. Jeg bad kråken om unnskyldning for å ha kappet bena og nebbet av den. Den sa det var greit. Jeg skjønte det på en måte selv. Jeg forsøkte å tyde hva som stod på korset. Det stod Trettitre. Jeg visste ikke hva det betydde. Jeg spurte hva betyr alt dette. Svaret kom som «Tilgivelse» og i det samme kjente jeg på en tilgivelse som gikk begge veier, til min far og til meg selv.

Den hvite reinen med de store mørke øynene dukket opp og vi reiste nordover. Vi så utover en snøkledd vidde. Jeg spurte reinen hva dette var. Den sa, «Det er ditt». Jeg rullet nedover snøen og kjente på en gledefølelse. Skilpadden dukket opp og skled nedover på skallet. Haien kom og slukte skilpadden hel. Bildet med skilpadden som svømte utover mot solnedgangen med kråken på ryggen, ved siden av haien og delfinen, under blekkspruten, dukket opp.

Tilbake på den snøkledde vidda ble jeg oppmerksom på en snømus under snøen. Den så på meg og forsvant inn i ermet på jakken min. Deretter ble hele snødekket til snømus som gikk inn i kroppen min. Det kilte og jeg følte meg sterk og levende. Til slutt gikk en snømus inn i pannen min. Snøen var smeltet og det var vår.