Trommens iboende tromhet

«Det du søker kan ikke finnes i en endeløse rekke av dharma-bøker. Så lukk igjen boka og ta opp trommen. Mennesket har siden tidenes morgen brukt rytme for å gå inn i transe og utforske sine indre sinnstilstander. Gjør du det samme, plukk opp trommestikka og la tromma lyde sine regelmessige, vakre lyd. Hør den i hodet, som i hjertet, og la den ta deg avgårde.

La trommen åpne deg opp for energien i kraftdyrene som beveger sinnet ditt i en indre dans av symbolikk og representasjoner, på søken etter forløsning og forståelse i ditt indre. Gå ned i sjamanens rike, ditt indre sinn, hvor du opplever alle ting direkte, uten å måtte studere komplisert teori, bare ved å lytte til sinnets indre energi. Slipp deg løs og åpn deg opp for de syner og opplevelser som viser seg på veien til ditt indre. For du vet vel at det er reisen som er målet, ikke oppvåkningen i seg selv?

Ta det hele så tilbake og ta med din historie av trommereisen. For helingen fortsetter også etter reisen. Sannheten fra dypet av ditt sinn veier alltid tyngre enn logiske bevis om tingenes iboende tomhet.»
-sa sjamanen til buddhisten

«Du tror kanskje trommen er en årsak til dine dype indre opplevelser. Men denne årsaken er betinget av omstendigheter. Mange forhold har vært lagt til rette for å skape trommen. Dyret har gitt sitt skinn. Treet har gitt rammen. Trommemakeren har gitt trommen.

Så trommen er et sammensatt fenomen av årsaker og betingelser. Den har en opprinnelse, den forandrer seg over tid og den vil til slutt opphøre å eksistere. Og også lyden fra trommen, som er så viktig for din trommereise, er sammensatt av trommestikkens slag mot trommen og vibrasjonene i trommeskinnet. Og hva med armen som holder stikken og øret som hører? Er ikke disse også sammensatte fenomener?

Så isteden for hamre løs dag og natt, den ene trommereisen villere enn den andre, plukk heller opp boka og studer hva som menes med betinget eksistens og tomhet for egenværen. Ville du si at trommen eksisterer eller ikke eksisterer? Eller kanskje eksisterer den samtidig som den ikke eksisterer? Kanskje den hverken eksisterer eller ikke eksisterer? Eller, til slutt, kanskje både eksisterer og ikke eksisterer? Du kan ikke finne svarene før du har forstått spørsmålene.

Så legg heller fra deg trommen og ta deg en pause. Gi ganske enkelt slipp på all konseptuell tenkning og la deg selv oppleve sinnet slik det er når det bare er, for er det ikke det du egentlig ville med din ville reise? Slik at du kan finne målet i deg selv, uten at du må behøve å føle deg avhengig av din kjære tromme.
– sa buddhisten til sjamanen