Selv om det ikke er så vanlig å bruke coaching og hypnoterapeutiske metoder i roadracing, så er det ganske utbredt å bruke visualisering og oppmerksomhetstrening.

Det er faktisk vanlig å bruke hypnoterapeutiske metoder innenfor de fleste idretter for å skape motivasjon, treningsglede og vinnerhode, selv om man kanskje ikke akkurat kaller det hypnose eller hypnoterapi. Bortsett fra i roadracing dvs. banekjøring med motorsykkel. Nettopp fordi dette er så farlig og går så på grensen av fysiske lover, med alvorlige konsekvenser hvis disse brytes, er man svært forsiktig med å forskyve den delikate balansen som holder fører og sykkel på banen. Men det skal sies at det virker for meg som om mange roadracere ikke er så veldig redde for å kjøre ut akkurat. Det er heller ikke særlig vanlig med trenere i vanlig forstand, tenk for eksempel fotball eller ski, selv om coaching forekommer. Så, selv om roadraceren som regel har et team rundt seg som hjelper til på mange forskjellige måter, er han eller hun mer eller mindre overlatt til seg selv når det gjelder utøvelse av selve kjøringen.

Allikevel har utøvere av sporten tatt i bruk visualiseringsmetoder for å øke prestasjoner. Det viktigste for en roadracer virker å være å kjenne banen gjennom oppmerksomhetstrening. Banen består i hovedsak av en stripe av asfalt, som svinger seg i forskjellige former og skal utnyttes maksimalt for høyest mulig hastighet. For å få til dette noterer roadraceren seg forskjellige punkter på banen. Dette er for eksempel bremsepunkter inn mot sving, dvs. hvor han begynner og slutter å bremse,  siktepunkt mot svingkant (apex) og siktepunkter ut av sving. Disse punktene kan være i asfalten, men gjerne også i landskapet rundt, spesielt siktepunkter ut av sving, noe som hjelper føreren å løfte blikket. Når en løfter blikket får en bedre oversikt og kontroll over fart og posisjon.

Jeg var akkurat på et foredrag med Norvald Haaland, norgesmester i superbike 2015, som forklarte sin visualiseringsmetode som følger. Først har han lært seg banen og alle punktene. Deretter tar han tiden mens han visualiserer seg rundt banen. I de første rundene blir tiden helt feil, men etterhvert greier han å visualisere i riktig hastighet. Deretter visualiserer han seg selv kjørende rundt på banen, mens han på en måte ser seg selv fra utsiden.

Roadracere har funnet ut at disse øvelsene hjelper til med å automatisere kunnskap de kan bruke for å kjøre maksimalt. Slike teknikker kan sikkert også brukes i andre idretter for å bevisstgjøre en selv i forskjellige faser av en konkurranse.

Foredraget jeg nevnte ble holdt på et debutantkurs dvs. et kurs for å begynne med roadracing. På tross av mye nyttig informasjon gikk det litt over styr for meg. Jeg skulle plutselig ta igjen for mange på langsiden og glemte de nevnte bremsepunktene som forsvant bak meg over skulderen. Det endte i panikkbremsing inn i sving, forhjulsslipp og en tur på sykehuset. Det var litt artig med det profesjonelle traumeteamet i full vigør. Heldigvis var jeg heldig for å si det sånn. Så nå er også jeg en ekte roadracer. Det blir ikke så mye kjøring på en stund, men jeg kan jo alltids visualisere.. og skru sykkel!