Vi menn kan ha god nytte av å bli mer bevisst, og uttrykke vårt eget følelsesliv. Dette gjør oss i stand til å velge når vi ønsker å sette følelsene til side eller ikke. Dessuten blir vi meget mer interessante for kvinner.

Det hender jeg snakker med dyktige menn som er ukjent med, eller til og med redd for følelser. Jobben er ofte analytisk og består i å forstå, konstruere og påvirke komplekse strukturer av fakta. Det gir en stor tilfredsstillelse og utføre komplekse  og krevende arbeidsoppgave. Tilfredsstillelse er en følelse.

Det å like noe er en følelse, og det og ikke like noe er en følelse. Det som er uviktig, som vi ikke trenger, eller ikke ønsker å bry oss om, er også en følelse. Og så fins det selvfølgelig et helt følelsesregister av alt mulig annet. Ofte kan vi føle oss ukomfortable (som jo også er en følelse) hvis vi føler på det, for å si det sånn.

Poenget mitt er at det er adskillig å hente i å bli mer bevisst våre egne følelser og kanskje til og med sette ord på og utvide følelsesregisteret.

Kvinnfolkgreier. Nettopp. Er det ikke det kvinner liker å prate om? Jo, det er det. Jeg prater med mange kvinner. Og de er flinke til det. Og de setter pris på at jeg skjønner hva de prater om. Hvorfor ikke gjøre det samme?

Når vi er bevisste vårt eget følelsesliv får vi også et valg om vi vil la følelsene styre oss. I visse sammenhenger er det jo det som er greia. Men i andre sammenhenger er det greit å sette følelsene til side, analysere situasjonen og ta den avgjørelsen som vil gi det optimale resultatet for oss selv og andre.

Dessuten, når vi anvender virkningsfulle metoder på et følelsesmessige plan kan vi i stor grad påvirke vår egen evne til å oppnå det vi ønsker. Når vi kjenner i oss at dette vil vi, så vil vi garantert gjøre det.