Den helende transetilstanden kan anvendes og oppleves på mange forskjellige måter, med og uten systemer og staffasje. Det er ikke lett å si hva som er rett, men det finnes i hvert fall en lykke i livet.

Jeg har akkurat gitt veiledning i meditasjon for en gruppe mennesker. Når jeg snakker om meditasjon forsøker jeg å få folk til å forstå at de må slappe av. I Østen trenger de ofte å stramme seg litt opp i meditasjonspositur, men i Vesten trenger vi definitivt å slappe av. Det er ikke noe galt å bli oppmerksom på spenningene vi går rundt med, det er faktisk bare bra. For da kan vi tillate oss å synke ned forbi dem, på god vei inn i meditasjonstilstanden. Og så ber jeg dem si til seg selv, «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå.»

Så jeg snakker om meditasjon som om det er transe. På en måte føler jeg at det er litt falskhet. Jeg skulle jo veilede folk inn i meditasjon og så sitter jeg og veileder dem inn i transe. Kanskje jeg til og med hypnotiserer dem. Skrekk og gru!

Når jeg har klienter snakker jeg om hypnose. Jeg snakker om å fokusere på den behagelige følelsen som oppstår når de kjenner at de slapper mer og mer av, akkurat som om et teppe av avslapning rulles over hele kroppen, og så være oppmerksomme på den klare fokuserte sinntilstanden som da oppstår. Og så ber jeg dem si til seg selv, «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan i hele kroppen her og nå.»

Så nå jeg snakker om hypnose som om det var meditasjon. Hva? Sitter jeg der og snakker med dobbelt bunn.

Og ikke nok med det. Hvis jeg snakker om bønn med min kristne datter, så blir jo det trippelbunn. For ikke å snakke om sjamankunst med Eirik Myhring, kvadruppelbunn! Er jeg bare en kvakksalver?

Med vent, det blir enda verre. For av og til snakker jeg jo også med min mor og hun forteller meg indirekte alt hun gjør for å hjelpe andre mennesker få det bedre, for uten å forestille seg på noen måte tenker hun alltid på andres best, både dyr og mennesker. Alle dyr elsker henne umiddelbart. Jeg har mange ganger sett hunder ønske å skifte eier etter bare et kort bekjentskap med henne. Og hun er jo bare seg selv, verken kristen eller buddhist eller sjaman eller hypnotisør eller hva det nå skal være.

Du har sikkert skjønt hvor jeg er på vei. Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal finne noe som fungerer og er sant for en selv. Selvfølgelig, det trenger vi alle. Det er bare det at vi er alle mennesker og det finnes en mengde forskjellige systemer for å få det bedre for oss selv og andre. Uansett om disse tingene kun har blitt laget av mennesker eller ikke, så er det i hvert fall som regel mennesker som har tolket ting og skrevet dem ned. Det er opplagt at mange av disse tingene nødvendigvis må være like.

Så da står jeg bare tilbake med én ting. Det er det helende sinn, eller det gode hjerte om du vil. Om jeg har et snev av det eller ikke får noen andre uttale seg om. Jeg har imidlertid av og til opplevd at andre mennesker har fortalt meg at jeg har vært til hjelp for dem. Det har gjort meg oppriktig glad. Hvis vi graver dypt nok, forbi doble og triple og kvadruple bunner, så finner vi kanskje at den egentlige bunnen er en hustavle, «Det er en lykke i livet…»