For å lære meditasjon er det absolutt enkleste å lære det av noen. Vi kan si at meditasjon har tre nivåer: nivået av dagens kjas og mas, nivået av underliggende spenninger og nivået av avslapning. Det vi ønsker er å tillate oss selv å gli forbi underliggende spenninger og oppleve avslapning. Det er faktisk ganske enkelt.

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra klienter som er forbauset over hvor lett det er å meditere. De forteller meg at det er svært lett for dem å gå inn i meditasjonstilstanden og ta en pause fra dagens kjas og mas.

Saken er at mange knytter meditasjon med komplekse verdensforestillinger eller metoder. Det er ikke nødvendig. Det vi trenger er å vite hvilket sinnstilstand vi skal gå inn i og være villige til å gi slipp på det vi ellers holder på med for å gjøre dette.

For å forstå meditasjonstilstanden må vi få noen til å vise den til oss. Meditasjonstilstanden er en sinnstilstand som er knyttet til følelseslivet. Da vi var barn og lærte nyanser i vårt følelsesliv av våre nærmeste. Det viser seg for eksempel at, de få og uheldige, barn som aldri har lært medfølelse av sin mor kan ha svært vanskelig for å forstå og innarbeide dette senere. Man kan lese bøker om meditasjon, men det vil ofte ikke bringe oss nærmere.

Enkelte mennesker, som meg selv, liker veldig godt å studere komplekse systemer. Det er bare det at det hjelper oss ikke for å få en direkte forståelse av meditasjonstilstanden. For meditasjonstilstanden er enkel, selv om den er dyp. Den er ikke analytisk kompleks.

Enkelte forsøker å forstå meditasjon ved å bruke en app eller data. Det sier seg selv, smarttelefonen og dataen er fin å ha, men den kan ikke lære oss meditasjon.

Hvis du vil lære deg meditasjon, så må du lære deg det av en person som allerede kan det. Hvis noen klarer å overbevise deg om at de har lært meditasjon fra denne personen, så er det stor sannsynlighet at du også kan gjøre det.

Som sagt, meditasjon er ikke kompleks. I hovedsak er det bare det som er, når vi tillater oss selv å gi slipp på dagens kjas og mas og underliggende spenninger. I tillegg kan vi kanskje si at det er flere nivåer, i tråd med vår egen utdypelse og opplevelse av meditasjonstilstanden. Det er ikke lett å si noe særlig om hva dette er, fordi det vil i høy grad være subjektivt for den enkelte.

Det første nivået er meditasjon er dagens kjas og mas. Det er det vi må gjøre for å tjene til livets opphold og alle de adspredelsene som vi syns vi trenger for å orke å gjøre dette.

Det andre nivået av meditasjon er å bli bevisst underliggende spenninger som følge av forventninger om hvordan vi vil at ting skal gå, bekymringer om vi får dekket våre mer eller mindre nødvendige behov eller slippe ting vi syns vi ikke trenger.

Det tredje nivået av meditasjon er avslapning. Det er når vi innser at vi ikke behøver å bekymre oss akkurat nå og kan tillate oss selv å bare være akkurat slik vi er her og nå. I denne tilstanden får vi en dyp kontakt med oss selv. Vi kan finne svar på hva vi egentlig vil, hva som egentlig betyr noe eller vi kan bare studere vårt eget sinn for å bli mer kjent med oss selv.

Hvis vi ønsker å studere vårt eget sinn, så kan nivået av avslapning sies å ha fire undernivåer: 1) nivået av setninger, hvor tanker og følelser opptrer som en bevissthetsstrøm av setninger, 2) nivået av ord, hvor setningene er delt opp i ord, 3) nivået av symboler, hvor bevissthetsstrømmen av ord deles opp i bokstaver eller symboler og 4) nivåer av klart rom, hvor også disse symbolene forsvinner. Vi opplever da sinnet kun som et potensial, som på et øyeblikks varsel kan manifestere hva som helst.

Med god veiledning kan du gå igjennom de første tre nivåene i første forsøk. Uten god veiledning kan du holde på med meditasjon i årevis uten å komme videre enn nivå 2.

Av frykt for å begynne å komplisere ting, la meg nå ganske enkelt si hvordan vi mediterer i praksis. Vi ganske enkelt bare innser at vi ikke behøver å holde på med akkurat det vi gjør her og nå, om det er å lese eller se på TV eller hva det nå er, og ta en meditasjonspause.   Når vi er villige til å gi slipp på hva det nå enn er vi gjør, er vi allerede på vei inn i nivå 2. Det er best å sitte, heller enn å ligge. Det er ikke nødvendig å bry seg med kompliserte positurer.

For å ikke bekymre oss ytterligere ettersom vi blir oppmerksomme på underliggende spenninger, kan det være greit å ha en fast rutine, som for eksempel å telle ned fra 10 til 1 på hver utpust, men vi tenker at vi går ned en trapp. Når vi kommer til 1 sier vi til oss selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan i hele kroppen her og nå». Det kan være greit å gjøre denne nedstigningen tre ganger. Legg gjerne merke til at det blir lettere og lettere å få en kontinuerlig og fin flyt i nedstigningen. Ikke bli bekymret om du skulle glemme å telle, bare begynn på nytt.

Så, når vi så er avslappet, er vi allerede på nivå 3. Her kan vi sitte og være oppmerksomme på ting som dukker opp, oppleve dem og gi slipp på dem uten å tolke eller tenke mere over dem. Hvor lenge vi ønsker å være i denne behagelige tilstanden er opp til oss, men det er en god ide å gå ut av den før vi blir rastløse eller for trøtte.

Det er aldri en god ide å tvinge oss selv til å meditere. Det er sant at vi noen ganger trenger å ta oss litt sammen for å gi slipp på det vi holdt på med i utangspunktet, ala «Nei, nå har du sett nok på den skjermen» eller noe sånt, men når vi er i meditasjonstilstanden skal vi søke å etablere en myk dynamikk med oss selv, ikke være harde med oss selv.