Mange som praktiserer meditasjon begynner meditasjonen ved å fokusere på noe eller noen som de føler hengivenhet ovenfor. Dette leder raskere inn i en klar og behagelig meditasjonstilstand.

Ofte opplever vi at dagens kjas og mas skaper stress i oss. Vi kan få følelsen av at vi trenger å avreagere. Dette gjør vi på måter som vi er vant med og som passer for oss. Det kan være å treffe gode venner, spise noe godt, se på en film eller TV, høre på musikk eller kanskje bare slappe av med oss selv – meditere om du vil.

Meditasjon er på mange måter å bli villig til å gi slipp på det som opptar oss her og nå. Vi legger disse tingene og bekymringer om dem til siden for å ganske enkelt være med oss selv noen minutter. Etter en stund lar vi oss selv falle igjennom stresset og opplever at vi ganske raskt føler oss vel og vi oppnår en klar sinnstilstand. Det gjør godt for kropp og sinn.

Det er denne klare, stressfrie sinnstilstanden som vi søker å oppnå i meditasjon. Den sammenlignes noen gagner med tomrom, selv om den på ingen måte er et vakuum. Det er heller ikke en ren mental forestilling, men oppleves isteden et åpent og potent følelseslandskap hvor vi kan bli kjent med vårt eget sinn. Hvor vi akn se sinnet slik det er, som et åpent potensial, rede til å skape alle mulige forestillinger.

Vi kan nå denne klare, stressfrie sinnstilstanden enda raskere. Det gjør vi ved å bevisst opparbeide en følelse før vi begynner å meditere. Den følelsen som egner seg best kan beskrives som en takknemlig-hengivenhetsfølelse. Den er klar, varm og rolig. Det er en visshet over at det er slik, og det er en ekthet i vårt fokus. For å produsere denne sinnstilstanden kan vi for eksempel fokusere på en person som har hjulpet oss i livet eller et symbol for det gode. En slik øvelse gir en inngangsport til meditasjonen som unngår den lille stressopplevelsen jeg snakket om før.

Når vi har gått inn i meditasjon kan vi gi slipp på vårt hengivenhetsfokus og bare være i det som er.  Hvis vi vil, så behøver vi ikke å unngå å kjenne på stresset på denne måten. Det er ikke farlig å kjenne at vi faller gjennom stresset, for det kan bidra til at vi forstår mer av oss selv og slik sett være positivt. For dette er jo også oss.