Den såkalte «hypnoseloven» ble ikke videreført i ny straffelov av 2005, som nå akkurat er innført. Gakk hen og hypnotiser likeså.
§ 364 i straffeloven fra 1902 forbød alle utenom leger og psykologer å hypnotisere noen. Paragrafen var basert på en, også dengang, utdatert og feilaktig forståelse av hva hypnose er. I den nye straffeloven ble denne bestemmelsen derfor ikke videreført. Den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015. Hypnoseloven er død, lenge leve hypnosen. Gå ut og hypnotiser verden til fordel for deg selv og andre.
Enkelte psykologer i Norge har sett det som sin oppgave å forsøke å forhindre at legfolk ikke praktiserer hypnose. For eksempel har enkeltpersoner blitt anmeldt, som de fleste av våre handlinger sikkert gjort i beste mening. Det har imidlertid ikke hatt særlig suksess. Man måtte i så fall ha stoppet alt transearbeid. Og ikke nok med det. Til syvende og sist viser det seg at vi alle er i transe hele tiden, fordi vår bevissthet ikke kan sies å være en direkte representasjon av virkeligheten slik den er, om vi er i transe eller ikke. Vår bevissthet er i utgangspunktet lik selve definisjonen av transe som en fascinert sinnstilstand med et oppmerksomt og avgrenset fokus. Vi måtte derfor forby all tenkning. Greit nok, jeg drar det litt langt her. Poenget er at hvis du skulle ønske å hjelpe noen til å oppleve transetilstanden til beste for seg selv og andre, så behøver du ikke frykte anmeldelse. Du skal vite at du på ingen måte bryter loven. Risikoen for dette har for øvrig ikke vært særlig stor tidligere heller. Meg bekjent har aldri noen vært dømt etter den utdaterte hypnoseloven.
I Vesten har det nok ikke vært lagt særlig vekt på forskning på meditasjon og transetilstander som hypnose også er. Man nevner gjerne psykolog Milton H. Erickson, som av mange regnes som den moderne hypnosens far. En like viktig person var forøvrig også legmann Dave Elman i å forstå og undervise hypnose i det forrige århundre. De fleste pionerer i Vesten hypnotiserte gjerne andre, heller enn å utforske transe selv. Det skal nevnes at Erickson gikk selv inn i transe. I Østen er historien en helt annen, hvor mennesker har studert sinnet og meditasjon i århundrer. Det har selvfølgelig gitt en helt annen forståelse.
Én virkning som dette tidligere forbudet har hatt er kanskje at hypnoterapeuter, som faktisk benytter hypnotiske teknikker, kaller seg nettopp det, «hypnoterapeut» og ikke «hypnotisør». «Hypnotisør» høres kanskje litt mer spennende ut da det bringer tankene hen på feilaktige forståelser av hva hypnose og transe er.
Selv har jeg vært interessert i hypnose for å utvikle meg selv og hjelpe andre med det samme. Jeg har derfor aldri vært spesielt interessert i scenehypnose, selv om det er klart at scenehypnose absolutt kan ha gunstige virkninger. En av de tingene vi er mest redd for er jo å stå på scenen og bli sett av andre. Deltagere i et hypnoseshow kan lære seg å møte denne utfordringen, ofte med den unnskyldningen at de er hypnotisert.
Noe av det beste med hypnose er at vi kan lære at vi faktisk er grunnleggende gode på bunnen, at vi vil oss selv og andre vel, selv om vi av og til riktignok gjør ting som får negative konsekvenser for oss selv og andre. En annen ting er at hypnose er meget effektivt i å lære meditasjon. Man kan forsøke å lære meditasjon i mange år uten å komme noen særlig vei, én sesjon hypnose kan endre på dette. Disse fordelene er kanskje ikke så spennende som andre ting og forestillinger man forbinder med hypnose, men de kan ha en større positiv virkning enn mer spektakulære forestillinger.