Jeg har ikke tenkt å diskutere sosiale rettigheter eller likelønn eller kvinnesak for den saks skyld. Jeg har heller ikke tenkt til å si noe om at mange kvinner er meget dyktige i arbeidslivet. Jeg ønsker bare å si litt av noe jeg selv har lyst til å si om kvinner.
Først vil jeg gjerne peke på noe som kvinner ofte ønsker mer enn menn. De ønsker ganske enkelt å være ønsket. At noen vil ha dem. De ønsker ikke en «snill» person som aldri tar noe initiativ eller som bare håper han får det han vil hvis han bare er snill nok. De ønsker noen som tar initiativ til å ta dem med på og dele opplevelser. De ønsker noen som vil ha dem slik at de kjenner at det er sant. De ønsker å bli sett på og bli tatt på og bli snakket til og tenkt på. Det handler om å skape og dele sanseopplevelser.
Hypnoterapi handler selvfølgelig ikke om å skape sanseopplevelser i denne forstand. Men det handler om å bli sett. Det handler om bli snakket med og det handler om å være i følelsesmessig kontakt. Det er kanskje derfor kvinner ofte er flinkere til å gjøre dypere følelsesarbeid enn menn. Det er en kjent sak at kvinner legger merke til forandringer, som for eksempel at man har klipt seg eller om det er noe på innsiden. De er rett og slett mer observante og skaper større indre opplevelser av sine observasjoner.
Og så er de mødre. Uten mødre ville vi hatt liten sjans til å greie oss i verden. Det hender jeg treffer mennesker som har hatt mødre som dessverre ikke har fungert godt nok. Det setter sine spor. Det hender også at jeg snakker med mødre som syns de selv har sviktet. De tar det alle svært tungt, selv om de kanskje ikke har sviktet så mye som de tenker.
Selv har jeg fått god hjelp fra mange kvinner, fra min mor, fra en matematikklærer på ungdomsskolen, fra en rektor på videregående skole, fra min nåværende kjæreste, fra en dame i London som jeg bruker for å følge opp mitt terapiarbeide og sikkert mange fler også.