En for absolutt krav om positiv tenkning kan fort bli en belastning. Sunn positiv tenkning vil skape et fundament for å gjøre alt som er mulig for å skape en bedre framtid, uten å forsøke å drepe tvilen.

Det synes klart at depresjon og kronisk negativ tenkning også kan ha en negativ virkning på våre liv. Man hører ofte at pasienter som lider av alvorlige sykdommer, men som bestemmer seg for å kjempe for livet, har større sjans enn dem som gir opp. Men hva er egentlig grensen for en slik positivisme? Går den rett opp i himmelen, eller er den å finne på jorden?

Jeg snakket en gang med en ung dame som gikk i et kristent, karismatisk miljø. Hun var meget oppriktig og fortalte at hun av og til kjente på tvil. Jeg lurte på om hun følte at troen ikke var sterk nok fordi hun av og til kjente på tvil, underforstått at hun hadde en slags «skyld». Jeg spurte henne om å se for seg en jente som var meget oppriktig og gjorde så godt hun kunne. Ville det være jentas skyld hvis hun av og til tvilte eller stilte spørsmål ved ting hun ikke var helt sikker på?

Det har også skjedd at jeg har snakket med med mennesker som har uttrykt en forståelse av at noen som lider av sykdom på grunn av sin egen innstilling, med andre ord, at deres negative tenkning er årsaken til at de nå lider av sykdom.

Disse to eksemplene er i seg selv eksempler på negativ tenkning, den ene ovenfor en selv, den andre ovenfor andre.

Det er til det bedre å være positiv, men vi må ikke bli så positive at vi ikke tåler noen som helst form for negativitet. Hva som er positivt og hva som er negativt bestemmes av vårt eget verdisystem. Andre vil kunne tenke annerledes enn oss selv. Når vi lukker oss for andre, selv i vår egen positivitet, blir vi mindre åpne for andres positive intensjoner, selv om disse kanskje bygger på en litt annen forståelse enn vår egen.

Det kan derfor være hensiktsmessig å la tvilen sette grens for hva som er funksjonell positiv tenkning. Ikke som en ytre grense, men som en indre. Hvis vi ikke kan tillate oss å ha et element av tvil i våre positive forestillinger, så setter vi en begrensning som fort kan bli negativ.

Det kan noen ganger være sunnere å handle «som om». La oss si jeg handler og tenker «som om» jeg kommer til å bli 100 år eller jeg handler «som om» jeg er overbevist om at jeg kommer til å bli frisk fra alle sykdommer.

Poenget med positiv tenkning er å etablere håp om framtiden. Det er ikke å skape et uoppnåelig fata morgana. Det vi ønsker er å etablere et perspektiv som i størst grad gir oss selv og andre et fundament for å gjøre det som skal til for å skape en bedre framtid.