Jeg tillater meg å tulle litt her, før jeg kommer til poenget med å si at hypnose en en prosess som oppstår mellom mennesker basert på villighet, trygghet og fascinasjon. Dette vil kunne oppstå i forskjellig grad og på forskjellige måter mellom forskjellige mennesker.

Hvis du søker etter «The World’s Greatest Hypnotist» så kommer det opp mange navn. Jeg forsøkte selv, men dessverre kom ikke mitt eget navn opp. Jeg kan derimot forsikre, og nå tuller jeg ikke, at jeg mener at jeg kan tilby en ekspertise på hypnoterapi og hypnose og et ønske om å hjelpe på nivå med de beste. Så gi meg for øyeblikket rom til å si at jeg også kan være en av verdens beste hypnotisører.

Vi verdensmestere bør imidlertid huske på hva som danner grunnlag for å etablere hypnosetilstanden. For å bli veiledet inn i hypnosetilstanden må vi ha et ønske om å bli det. På et seminar med Dr. John Butler om avansert hypnose for noen år siden skulle vi praktisere på hverandre og jeg tenkte jeg at jeg skulle la en av deltagerne oppleve skjult hypnose dvs. at man tilsynelatende bare snakker vanlig, men faktisk leder personen inn i hypnose (jeg bruker ikke skjult hypnose til vanlig fordi jeg alltid gjør et poeng av å forklare alt jeg gjør. Bare les denne bloggen for å bli overbevist (eller overforklart)). Nåvel, det gikk ikke som jeg tenkte. Personen var på vei inn i hypnose, men motsatte seg det så plutselig. Jeg ble litt skuffet, men selvfølgelig måtte jeg akseptere at han ikke ville gå inn i hypnose på denne avanserte måten, selv om det var et kurs for avansert hypnose.

Når vi snakker om verdens beste hypnotisører så kan det godt være at Dr John Butler er en av disse. Hans kone Sharon Young er faktisk også meget dyktig. Jeg har brukt henne i flere år som diskusjonspartner for min behandling. Hun har vært verdifull nå som jeg etablerer et samarbeid med et sykehus om behandling av pasienter.

Men tilbake til grunnlaget for hypnose. Det er altså nødvendig å være villig. Videre må vi føle oss trygge. Vi føler oss trygge når vi vet at andre vil oss vel, når vi har tillit til at de har kompetanse og er komfortable med måten de veileder oss inn i hypnose. Personen på seminaret jeg nevnte over ble utrygg fordi han ikke forstod hva som skjedde. Han hadde rett og slett ikke nok kunnskap om hypnosetilstanden til å sette pris på å bli veiledet inn i hypnose på denne måten. Så hvordan vet vi at andre vil oss vel? Det kjenner vi som regel på magefølelsen. Eller vi kan lese om vedkommende og lytte til anbefalinger fra andre. Det kan noen ganger være vanskelig å bedømme kvalifikasjoner, men det kan være greit å se til formell utdannelse samtidig som personen virker trygg på det han holder på med. En dyktig hypnoterapeut er også oppriktig interessert i sin pasient.

Men trygghet er ikke nok. Vi må også bli fascinert. Hypnosetilstanden kan sies å oppstå som en komplementær sinntilstand av fantasifull forestilling og dissosiasjon som det skinner et fascinerende lys over. I behandlingssammenheng er det som regel egnet, og meget enkelt, å la seg bli fascinert av en dyp og god avslapning. Men hvis hypnotisøren skal vise oss noe vi blir fascinert av, selv om det er en enkel avslapning, så må hypnotisøren også på et eller annet nivå være fascinerende i seg selv. Han behøver heldigvis ikke å være verdens mest fascinerende person, men det må være noe ved han, for å si det sånn.

Så, da kan jeg omsider kommer til poenget med alt dette og si følgende. Hypnose er en prosess som skjer mellom mennesker. Det er nødvendig med villighet, trygghet og en viss fascinasjon. Dette vil oppstå i varierende grad mellom forskjellige mennesker. Dette poenget er egentlig ganske enkelt, men la meg gjenta det ved å omskrive Bob Marley’s You Can Fool Some People Sometime etc. og si at:

Ikke alle er villige med alle,
ikke alle er trygge på alle
og ikke alle er fascinert av alle.

Men noen (og kanskje ganske mange)
er trygge på noen (og kanskje litt fler hvis de tar en sjanse)
og lar seg  fascinere av hypnose.