Hvis vi ønsker å bli bedre i noe er det en god ide å erkjenne utfordringer eller problemområder. Når vi kombinerer dette med vår visjon om oss selv, danner vi et godt fundament for å oppnå det vi ønsker.
De fleste som søker hjelp med hypnoterapi gjør det fordi de har noen form for lidelse. Dette kan for eksempel være irritabel tarm (fordøyelsesproblemer). Det er imidlertid en god ide og også bruke hypnoterapi på områder i livet som ikke bare en rent problematiske. Dette kan gi oss verdifull inspirasjon til også å få fremgang med det vi lider av.
Selv om vi opplever lidelse i livet, så vil vi som regel også ha ting vi interesserer oss for. Det kan være at vi bedriver noen form for konkurranse eller ganske enkelt ønsker å bli bedre i noe vi holder på med i hverdagen.
Det jeg ønsker å presentere her er en metode hvor vi forener vår kroppslige opplevelse av hva som er vår utfordring med vår kroppslige opplevelse av vår visjon av oss selv. Med kroppslig opplevelse menes her en ideomotorisk bevegelse av armen dvs. at vi hever armen uten å fokusere på at vi gjør det.
For å bruke et eksempel for å illustrere metoden, la oss si at vi liker å gjøre yoga. Yoga består av en serie med øvelser som utføres etter hverandre. Hvis vi gjør yoga oppdager vi snart at enkelte øvelser er mer utfordrende enn andre. For å lage en kroppslig opplevelse av dette setter vi oss ganske enkelte ned, går inn i hypnosetilstanden og visualiserer oss gjennom alle øvelsene. Vi legger spesielt merke til de øvelsene som er vanskelige. Samtidig som vi gjør dette lar vi energien som vi opplever manifestere seg ved at vi lar venstre arm heve seg oppover. Det kan være at vi må hjelpe den litt i gang, men så lar vi energien i våre utfordringer drive den oppover. Deretter lar vi venstre hånd forbli hevet.
Deretter skaper vi et bilde av vårt fremtidige selv, hvor vi har perfeksjonert de øvelsene det gjelder. Vi går på samme måte igjennom øvelsene og lar gleden som fyller oss vise seg ved at vi lar den høyre armen heve seg på samme måte som den venstre.
Deretter, nå med begge armene hevet, tenker vi på at begge disse opplevelsene er våre egne og at det er naturlig å kombinere dem ved å la den høyre armen trekkes mot den venstre, samtidig som den venstre trekkes mot den høyre, det hele med en forventning om hvordan det vil føles når hendene treffer hverandre. I det øyeblikk de gjør det, bringer vi hendene mot brystet og tenker oss at energien går inn i oss og fyller oss.
Til slutt visualisere oss igjennom alle øvelsene én gang til, nå med en samlet erkjennelse over de utfordringer vi har og visjonen om det vi kan bli.
Det er selvfølgelig nødvendig å ta et ytterligere steg – hvis vi ønsker å bli bedre i yoga, så må vi gjøre yoga. Men det er noe alle vet.