Jeg får av og til spørsmål fra personer som ønsker å starte opp som hypnoterapeut om tips om hva man bør gjøre. I hovedsak trenger man å lære seg hypnose og hypnoterapi, annonsere, sette seg inn i aktuelt lovverk og leie et lokale. Dette er en oppsummering av noen av mine erfaringer og anbefalinger. Lykke til!
Utdanning og læring
Hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst kan i utgangspunktet kalle seg hypnoterapeut. Men hvis man ikke kan faget, så blir det litt som en snekker som ikke kan snekre – ikke mange jobber. Det er derfor først nødvendig å lære seg hypnose.
Hypnose består av å lære seg visse teknikker som veileder pasienten til økt fysisk og mental avslapning, samtidig som fokus vendes innover. Hypnose har mange likhetstrekke med meditasjon. For å kunne veilede noen inn i hypnose på en god måte bør man også selv være flink til å gå inn i hypnosetilstanden. Man bør derfor gjøre regelmessig selvhypnose eller meditasjon.
Selv om hypnosetilstanden i seg selv er gunstig å oppleve, er det også nødvendig å lære seg passende terapiformer. Dette vil være terapiformer som fokuserer mer på følelsesuttrykk, slik som gestalt-terapi, empatisk samtaleterapi, NLP eller dramaterapi.
Når man anvender terapi i hypnosetilstanden kalles det hypnoterapi. Hvis man tar et kurs i hypnoterapi, så vil man gjerne lære hypnose og terapi samtidig. Man bør absolutt også lære dette ved å lese bøker, men de fleste lærer best av andre. Selv om det lønner seg å velge kurs som appellerer til en selv, så er det selvfølgelig lurt å ikke velge kurs som driver for sterk markedsføring eller forsøker å fremstå som svært eksklusive og derfor også dyre. Det kan også være lurt å fokusere på veletablerte hypnoterapeutiske metoder som har vist seg å fungere over tid, heller enn en ny revolusjonerende og catchy metode. Hvis man velger det siste får man som regel bare noe tradisjonelt pakket inn på en ny måte. Dessverre blir ofte vesentlige ting utelatt i pakken. Men for all del, følg gjerne ditt hjerte. Det som inspirerer deg, inspirerer deg, og du vil lære av det.
Hvis man har venner og bekjente som er interessert i hypnoterapi, så bør man absolutt benytte anledningen til å øve seg med dem. For mennesker uten alvorlige sinnslidelser er hypnoterapi på ingen måter farlig. I verste fall risikerer man at prøvekaninen blir utålmodig.
Annonsering
Hypnoterapi er regulert av lov om alternativ behandling. Det er derfor nødvendig å kjenne til denne. I hovedsak er denne loven laget for å regulere hvordan man kan annonsere for hypnoterapi. Man kan for eksempel ikke bruke personlige historier og anbefalinger eller referere til konkrete forskningsresultater i annonser.
I praksis er det nødvendig å lage seg en hjemmeside og annonsere for denne. Dette kan gjøres med visittkort man deler ut eller kjøp av reklameplass på Google eller Facebook. Annonsering på Google fungerer, siden vi alle ganske så ofte søker på nettet. Ulempen er at det er ganske dyrt.
Behandlingrom
Selv om man godt kan behandle venner og bekjente hjemme, så er det nødvendig å leie rom for å drive seriøse behandling. Det kan være hensiktsmessig å leie på timebasis, for å sikre at det blir en viss inntjening.
Pasienten i fokus med et åpent sinn
Selv om det er nødvendig å kunne faget, å kunne snekre så og si, så har det vist seg at det faktisk ikke dette som er viktigst. Det viktigste er å utvikle og forsterke et genuint ønsker om å hjelpe pasienten. Og til hva? Til å oppnå det pasienten selv ønsker. De fleste har faktisk en ganske klar forståelse av hva de ønsker å oppnå. Det er derfor viktig å utvikle en evne til genuin lytting. Når pasienten føler at de blir lyttet ordentlig til, vil de også dele av sine indre opplevelser, ønsker og forståelser.
Det er også nødvendig å gjøre en vurdering av pasienten. Det enkleste er å spørre om medisiner som pasienten bruker. Det er imidlertid viktig å huske at vi ikke er medisinsk personell og ikke skal komme med anbefalinger om medisinbruk. Det er også lurt å spørre om tidligere forsøk med andre typer behandling/terapi. Mange som kommer for hypnoterapi har forsøkt mange andre ting først. Det er lettere å gi god behandling når man kjenner historikken.
Pasienter som lider av alvorlige mentale sykdommer som schizofreni skal man ikke behandle med hypnoterapi, eller andre former for terapi for den saks skyld. De skal behandles av riktig fagpersonell. Hvis man har en pasienten i stolen og begynner å ane sterke vrangforestillinger, kan man la pasienten fokusere på avslapning i armer og ben dvs. la hodet og sinnet være som det er. Det er er ytterst sjeldent at det kommer slike pasienter.
Selv om mange kan få indre forståelser og opplevelser i en enkelt time som vil kunne gjøre forholdsvis dramatiske endringer i hvordan man ser på seg selv og verden, så bør man gjøre det klart for pasienten at hypnoterapi også krever egeninnsats. Man bør derfor lære pasienten å gjøre selvhypnose. Dette har også den positive innvirkningen at pasienten gradvis tar mer ansvar for den terapeutiske prosessen. Målet bør være at pasienten skal greie seg uten terapi så raskt som mulig.
Enkelte behandlere kan synes det er litt vanskelig å snakke med pasienten i hypnosetilstanden, men dette er absolutt å anbefale. Det sier seg egentlig selv at både pasient og behandler får mer ut av det når det er en dialog begge veier. Når du selv som behandler har vært i hypnose og hatt dialog vil du forstå at dette er helt greit. Det er også viktig å oppfordre pasienten til å alltid stille spørsmål hvis noe er uklart, og at dette på ingen måte vil ødelegge hypnoseopplevelsen, snarere tvert i mot.
Selv om det ikke er påkrevet av utøvere av alternativ behandling å føre journal, så er det absolutt å anbefale. Det er vanskelig å gi pasienter god behandling over tid hvis man ikke fører journal.
Egenterapi og utvikling
Mennesker som driver med terapi trenger også å gå i terapi selv. Både for å ha en god forståelse for hva det vil si å gå i terapi og for å sikre seg mot negativ overføring til pasienten. Det kan være greit å vite at terapeuter ofte kan utvikle en motstand mot å selv gå i terapi – det er lett å tenke at jeg er jo terapeut, ikke pasient.
I begynnelsen kan det være lurt å begynne med etablerte hypnoterapeutiske behandlingsformer, som for eksempel røykeslutt og vektreduksjon. Etter hvert kan det være lurt å spesialisere seg på enkelte områder. Da fremstår man som mer seriøs og man får selv et faglig utbytte.
I begynnelsen kan det være greit å bruke ferdige skript for å veilede pasienten inn i hypnose. Man bør allikevel så snart som mulig løsrive seg fra dette og heller drive den hypnotiske prosessen fra en selv som person i en dynamisk forståelse av pasientens opplevelse.
Offentlig registrering, medlemskap og forsikring
Det kan være hensiktsmessig å melde seg inn i Brønnøysundregisteret for alternative behandlere. Dette gir momsfritak. Ettervert vil man også kunne vise at man har praktisert hypnoterapi i så så mange år. De aller fleste vil nok oppdage at det tar tid å etablere en velfungerende praksis.
I tillegg kan det være lurt å melde seg inn i en passende medlemsorganisasjon. Her kan man få verdifull kunnskap fra andre og også mulighet til å publisere egne artikler.
Selv om man ikke har dokumenterte tilfeller på feilbehandling i hypnoterapi dvs. på samme måte som man har i medisinsk behandling (for eksempel ved at man har feilmedisinert eller amputert høyre, istedenfor venstre ben), så er det en god ide å ha en forsikring. Slik forsikring kan ofte kjøpes gjennom medlemsorganisasjoner.
Hovedutfordringen med disse tingene er at de koster. Man må selv finne ut om det er verdt det.
Det er absolutt å anbefale å føre regnskap og rapportere dette inn, selv om man i begynnelsen kanskje ikke går over grensen for regnskapsplikt. Dette vil gjøre at man har kontroll på utgifter og inntekter.