Vi har alle opplevd ting som er vanskelige. Det er lett å gi disse tingene for stor vekt. Istedenfor å fokusere for mye på disse tingene, er det bedre å se hvordan andre hendelser var med på å forme vårt liv.
Vi kan alle tenke på noen enkelthendelser som vi føler vi kunne vært foruten. Det er lett å tenke at disse hendelsene gjør oss spesielle, og på en måte gjør de jo det. Men de gjør oss også alle like, i og med at alle har opplevd slike hendelser.
Det er lett å tenke at det er disse hendelsene som har formet vårt liv og vår personlighet, men det er ofte ikke helt riktig. Ofte varte disse hendelsene ganske kort, og det er derfor urimelig å legge så stor vekt på dem. Vi har har opplevd mange andre ting, før, mellom og etter disse hendelsene, og det er viktig å huske på at disse også var en del av livet vårt.
Som et eksempel på dette kan de fleste av oss kan tenke på en episode da vi var ganske små, da vi opplevde noe fint, plasket i vann eller løp igjennom en vannspreder eller gjorde noe annet morsomt.
Vi kan også kanskje tenke på en gang vi gjorde noe galt mens vi var barn, i 5-6 årsalderen, selv om vi vet at vi egentlig ikke kan gjøre noe galt i denne alderen, og hvordan vi opplevde å bli irettesatt for dette. Kanskje fikk vi ris på baken! Kanskje vi samtidig forstod at vi kan oppleve ubehag over en kortere periode og overleve dette.
Og vi kan sikkert også tenke på en annen episode igjen, da vi var litt større, og opplevde noe fint, noe vi mestret mens andre så oss gjøre det.
Det er ikke alltid det er så nødvendig å tenke så mye mer på traumene. Det kan være vi har tenkt nok på dem allerede, og at det hadde vært bedre å fokusere på andre deler i livet, som også har lært oss mye om oss selv og hvilke muligheter vi har for å sette pris på og mestre livet.