Det kan være en fordel for oss å bli mer bevisst ressurspersoner vi har i livet og hvordan vi forholder oss til dem.

Hvis vi tenker etter så har de fleste av oss ressurspersoner i livet. Det kan for eksempel være personer som er betydningsfulle ved å de hjelper oss eller at vi lærer fra dem.

Vi kan ha forskjellige slike ressurspersoner i forskjellige faser i livet. For eksempel var barneskolelæreren en ressursperson da vi gikk på skolen, men er som regel ikke det i dag. Det finnes selvfølgelig unntak, som min mor, som har holdt kontakt med jentene i klasse 7B hele livet. Andre typiske eksempler er nære venner, kjærester, folk med felles interesser eller mennesker vi møter på vår vei.

Det første vi bør gjøre er å bli klar over at en person har noe å gi oss. Det er faktisk mange som har mye å gi og vi kan lære av mange, men det er ikke alltid vi føler at det passer. Det er også viktig at det er en viss kjemi, en slags umiddelbar forståelse mellom to personer. Jo mer lukkede vi er, jo mer nødvendig er det behov for en slik dyptgående kjemi. Etterhvert som vi blir mer åpne er det ikke lenger så nødvendig.

Det beste er egentlig å gjøre det enkelt, å hente god informasjon der vi finner det uten å tenke at vi må lete akkurat der eller der. Når vi er åpne for å treffe de menneskene vi treffer blir det hele mye enklere. Hvis vi har fastlåste forestillinger om hvem vi kan omgås begrenser vi våre egne muligheter.

Så la oss si at vi har funnet noen eller noe, en person eller en institusjon, som vi tror vi kan ha nytte av å etablere en dypere kontakt med. Det er selvfølgelig viktig å gå personen eller institusjonen nærmere i sømmene. Vi kan stille oss spørsmål som : Lever personen som han eller hun lærer? Har personen vært berikende for andre personer?

Når vi syns vi har fått tilfredsstillende svar på disse spørsmålene bør vi imidlertid la analysen ligge og isteden begynne å lytte og søke å forstå hva personen prater om. Selv om vi selvfølgelig er unike og spesielle, så er det utrolig nok (smil) ikke nødvendig å være et geni for å ha en positiv innvirkning på de fleste av oss.

Det beste er egentlig å være villig til å forsøke de tingene som vi tror kan være nyttige for oss selv. Hvis de virker, så er det fint. Hvis ikke, så er det fint det også. Begge deler er læring.

Når vi har etablert en slik relasjon en stund kan det være vi begynner å se negative sider av den. Det er som kjent lettere å legge merke til det negative enn det positive. Det kan derfor være en god ide å anstrenge oss for å fortsette å legge merke til de positive.