Vi kan på en enkel måte få en opplevelse av at vi kan regulere opplevelsen av fysisk smerte. Dette kan være en nyttig ting, som kan gi oss selvtillit, slik at vi ikke behøver å være så redde om vi skulle få litt vondt.
Se video
Hypnoterapi og hypnose fungerer ved å skape en klar og avgrenset oppmerksomhetstilstand. Før man begynte med koloroform for bedøvelse var det ikke uvanlig å bruke hypnose. I dag har vi på en måte mistet denne evnen til å fokusere bort fra smerten ved egen hjelp. Det er heller ikke så nødvendig, det finnes mange smertelindrende midler og anestesilegen vet godt hva han eller hun gjør.
Allikevel kan det være en interessant øvelse å bruke hypnose for å fokusere bort fra smerten. Fordi det vil oppstå smerte i livet. Vi kan for eksempel oppleve smerte hvis vi går i gang med for hard trening for fort eller vi kan få en skade på en eller annen måte. Vi kan selvfølgelig også oppleve den mentale smerten av å få opplevelser vi ikke ønsker eller være forhindret fra å få våre ønsker oppfylt, men jeg skal ikke prate om det nå. Nå prater jeg bare om fysisk smerte.
Den fysiske smerten er kan være et budskap om at vi bør unngå å gjøre noe eller ta hånd om noe. Når vi vet hva dette er behøver vi ikke lenger smerten, men det kan være at den er der allikevel. Da må vi leve med den til ting blir bedre. Smerte vil komme og gå. Slik er det. Det kan derfor være en god ide å lære seg til å fokusere bort smerten. Det er ikke så vanskelig. Det kreves egentlig bare en evne til å gå inn i hypnosetilstanden og begrense vår fokus på en annen følelse i en annen kroppsdel. Smertefølelsen kommer da i bakgrunnen eller den forsvinner helt.
Den letteste måten å gjøre det på er å på forhånd øve inn en bedøvning i kjeven og tennene ved å tenke oss at vi får en bedøvelsessprøyte. Dette er en følelse de fleste av oss kjenner godt. Deretter kan vi knipe litt i huden på den ene håndbaken med neglene mens vi glemmer bedøvelsesfølelsen og fokuserer på der det blir knepet. Det gjør fort litt vondt. Deretter kan vi fokusere på å kjenne på bedøvelsessprøyte-følelsen i kjeven mens vi bytter hånd og kniper på den andre. Da vil vi oppleve at smerten er mye svakere og kanskje blir helt borte.
Så hva er da poenget? Det er selvfølgelig ikke å drive med selvskading. Det er vel heller ikke noe poeng å bli en fakir, for det er slik de gjør det. Poenget er å etablere en erfaring om at vi kan endre vår smerteopplevelse. Når vi vet at vi kan gjøre dette behøver vi ikke lenger være så redd for å oppleve litt smerte. For slik er det i livet. Hvis vi hele tiden søker fravær av selv den minste smerte, så vil vi bare oppleve mer. Når vi vet at vi kan håndtere smerten på en bedre måte vil vi også håndtere omstendigheten rundt den bedre.
Det finnes selvfølgelig fysisk smerte som er svært utfordrende å leve med, som for eksempel nevropatisk smerte. Det er svært krevende og vi burde ikke tenke at mennesker som opplever dette bare kan «tenke det vekk.»