Det er ikke så lett å tenke seg hvordan noe er som man ikke har opplevd. Du har kanskje hørt om kongen som, for å more seg, spurte fem blinde menn om å berøre en elefant og beskrive hva det var. Den ene kjente på snabelen og sa at det var en slange, den andre på øret og sa at det var som en svær vifte, den tredje på kroppen og sa at det var som en vegg, den fjerde på et ben og sa at det var som en tømmerstokk og den femte på halen og sa at det var som en pisk. Slik fikk kongen seg en god latter. Historien er omtrent slik.

Det hender jeg også får meg en latter når jeg har trodd at en ting er på èn måte, men så viser det seg at det er på en annen måte. Som regel er det ting jeg ikke har erfaring med, steder jeg ikke har vært eller personer jeg ikke har møtt. I et større perspektiv så gjelder jo dette faktisk hele framtiden, livet jeg enda ikke har opplevd. Jeg kan derfor se fram til å le mye.

Da jeg begynte å meditere for snart 20 år siden kan jeg huske at jeg var usikker på hva jeg ville møte av opplevelser i meg selv. Etterhvert kom meditasjonen mer naturlig, men jeg følte at jeg mangler noe, spesielt en evne til å slappe mer av og kjenne på behagelige følelser. Jeg hadde hørt at det var mulig å oppleve svær gode følelser i meditasjon, må innrømme at jeg alltid har likt det, og det gjorde meg litt trist at jeg ikke fikk det til. Som oftest ble meditasjon en nogenlunde avslapning med med tankesurr og ryggvondt i tillegg, selv om det også kunne være en dyp tilstand, fjernt fra samfunnets kjas og mas. Det var helt ok, men jeg savnet å oppleve en behagelig sinntilstand mer direkte knyttet til mine umiddelbare omgivelser.

Jeg hadde vært interessert i hypnose siden jeg så en demonstrasjon på ungdomsklubben på slutten av syttitallet, og senere med Paul McKenna på nittitallet, og i 2011 bestemte jeg meg for å gjøre et inngående studie av hypnose.

Hypnose er ikke på samme måte som meditasjon knyttet til åndelig praksis, slik det er det i Østen. I hypnose får vi en mulighet til å oppleve våre følelser på en direkte og avslappet måte, uten å måtte forholde oss til dogmer. Det er imidlertid nødvendig, som med alt annet vi gjør for oss selv og andre, å ha en god intensjon. Du vet selv om du ønsker det beste for andre og deg selv.

Buddhister som søker oppvåkning sier ofte at oppvåkning er som sjokolade, hvis du ikke har smakt det, så vet du ikke hva det er. Og når du har smakt det, så vil det være vanskelig å forklare smaken for en som ikke har gjort det. Jeg fikk helt klart smaken for transe og har hatt det siden. Hvis du vet hvordan det er, så vet du det. Men hvis ikke, så er det vanskelig å forklare. Jeg skal imidlertid forsøke.

Når vi går inn i transe er det alltid en fase hvor vi gir slipp. I hypnose kalles dette induksjon – at vi gradvis gir slipp på stress og tankesurr og tillater oss selv å synke ned i en behagelig og avslappet tilstand. Det er en følelse av å la seg selv synke nedover. Dette kan sammenlignes med veiledes meditasjon. Hypnose har utviklet seg til å ha en rekke forskjellige metoder for å gjøre dette, tilpasset den enkelte. Det er imidlertid ofte en god ide å gjøre det enkelt og relativt raskt.

Når vi har kommet ned i denne tilstanden kan vi gjøre transearbeid av forskjellige slag, avhengig av hva vi ønsker, eller vi kan bare ta en pause og tillate oss selv å ha det behagelig for en stund. Med jevne mellomrom kan vi så la oss selv synke nedover og fordype transen.

Det er viktig å fortsette å utvikle transeopplevelsen, forsøke nye metoder og eksperimentere. Etter hvert får vi visse type opplevelser og forløsninger som motiverer oss. Men det er viktig å ikke henge fast ved disse og prøve å gjenta dem. For opplevelser er som vannet i elven, de forsvinner for å gi plass til det nye.

Denne kreative transeprosessen må derfor gjøres på en balansert måte, slik at vi ikke higer etter ting eller blir for passive. Med balanse her, mener jeg ikke egentlig at vi sitter urokkelige og upåvirkelige. Det er mer som når vi balanserer en pinne som står oppreist på tuppen av fingeren, vi må hele tiden være i bevegelse. Transe og meditasjon er ikke forstening, det er forløsning, som når isen smelter.