Hypnoterapi kan gi oss en plutselig og dyp innsikt i hva vi egentlig ønsker. Det er imidlertid nødvendig å være villig til å gjøre de nødvendige handlingene. Det er også nødvendig å opprettholde denne innsikten.
Jeg selv har vært interessert i personlig utvikling siden begynnelsen av tyveårene, da jeg forstod at jeg var selv ansvarlig for å rydde opp i mitt eget sinn etter min fars selvmord. Mange år senere tok jeg en regresjonssesjon med en meget anerkjent hypnoterapeut i England. Denne enkelttimen hadde en stor virkning på meg. Det som åpenbarte seg i en gestaltdialog i regresjon var hvor mye jeg elsket han.
Jeg snakket akkurat med en venn som har opplevd å miste sønnen sin under tragiske omstendigheter. Han kommer sannsynligvis til alltid å snakke om det, slik jeg fortsetter å snakke om min far. Men tingene vil forandre seg. Det vil bli en ressurs. Men det vil alltid være der
Den gjengse oppfatningen av at hypnose er en kvikkfiks. At vi bare kan gå til en hypnotisør, bli hypnotisert, og så er vi for eksempel røykfrie. Nesten magisk. På en måte er det sant. Hypnoterapi kan gi en plutselig følelsesmessig innsikt på en dypere bevissthetsnivå enn det vi vanligvis går rundt med. Dette motiverer oss ofte til å gjøre de handlingene vi må for å oppnå det vi ønsker.
Når vi på denne måten opplever en slik plutselig følelsesmessig innsikt skjer det to ting. Vi opplever et dypere bevissthetsnivå i oss selv. Dette bevissthetsnivået vil ofte gi en klar forestilling om hva som er det beste for oss. Som en visdom som alltid har vært der, men som ikke hør blitt hørt. Dette er selvfølgelig en verdifull erfaring.
Samtidig skjer det også noe annet. Når vår bevissthet utvides på denne måten får vi også mulighet til å fylle dette nye rommet med mye av de samme tilfeldige og forstyrrende tankene som ofte surrer rundt, etterfulgt av våre bevisste opplevelser.
Jobben med å fortsette den positive forandringen er derfor også todelt. Vi må sørge for at vi gjør det som er nødvendig og vi må holde våre nye klarhet klar. Det første krever villighet til å gå til handling. Det andre krever at vi av og til er villig til gi slipp på trivielle aktiviteter, som for eksempel å skru av TVen, og komme i kontakt med vårt indre.