I Aftenpostens artikkel Idrettsprofessor vil fjerne speil fra treningssentrene foreslår Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole at det ville hjulpet mot kroppshysteriet å fjerne speil fra treningsstudioene. Det kan være. Men det vil jo treningssentrene ikke, fordi folk liker å se på seg selv når de trenger. Både for å sjekke at de gjør det riktig og for å få glede av å se seg selv løfte jern. Det sies også at forskning viser at tykke mennesker syns det er vanskelig å gå på treningsstudio med så mye speil. Det er jo synd.

Det kan jo være en god ide å fjerne noen speil slik at man ikke er nødt til å se på seg selv hvis man ikke vil. For disse andre, som egentlig har lyst til å se på seg selv, er det vel ikke en god løsning å fjerne speilene. Det er aldri en god ide å fortelle folk at de ikke kan gjøre det de ønsker å gjøre. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se seg selv i speilet og like det man ser. Men det kan bli et problem hvis det er alt som opptar oss. Da blir det gjerne aldri bra nok.

Løsningen på kropphysteri er egentlig å fokusere mer på funksjon heller enn utseende. Og mange treningssentre leverer mulighet for dette ved å gi yogaklasser, danse- og kickboksingundervisning. Når vi fokuserer mer på funksjon blir vi mindre fokusert på utseende og det blir mer balanse. Det er også mer mentalt tilfredsstillende. Det er jo en grense for hvor korrekt man kan løfte en vekt. Nyere trender med crossfit demper også kroppsfikseringen, selv om det visstnok blir en del skader når folk river og sliter i vektstanga.