Ekte innsikt oppnås ved å være til stede og oppleve våre egne følelser her og nå. Da lever vi livet, og har også mulighet til å få det livet vi ønsker.

Vi oppnår ikke innsikt av å analysere oss selv på et abstrakt plan. Det kan gi oss gode forklaringer for oss selv eller andre for at vi gjør det vi gjør, og det er selvfølgelig en bra ting, men det hjelper oss i liten grad å oppnå innsikt som vi kan bruke for å gjøre de endringene vi ønsker. Endring skjer ikke i det abstrakte, det skjer i det konkrete.

Så isteden kan vi se på konkrete situasjoner, på hva som skjedde, hva vi følte og hva vi gjorde i den konkrete situasjon? Dette vil gi oss innsikt i hvorfor vi gjør som vi gjør, heller enn bare en forklaring.

Og enda klarere enn etterpåklokskapens lys er innsikten vi kan opparbeide mens situasjonen skjer. Det betyr at vi forstår hva som skjer mens det skjer. Når vi skjønner hva som skjer når det skjer har vi mulighet til å styre situasjoner til vår egen og andres fordel.

Dette betyr at vi må lære oss å forholde oss til følelser. Den letteste følelsen å få innsikt i er hengivenhet. Hengivenhet er varm og klar. Den forstyrrer ikke tankene og lar oss være mer til stede i situasjonen. Vi kan tillate oss selv å ha hengivenhet på forskjellige måter og i forskjellige grader. Mens vi kjenner på hengivenhet kan vi oppleve den klare innsikten.

Når vi er komfortable med å oppleve innsikt mens vi kjenner på hengivenhet kan vi begynne å arbeide med mer forstyrrende følelser. For de fleste er det lettest å begynne med velbehag. Velbehag er enda varmere og deiligere og det kan være lett å miste fokus hvis det blir så deilig som bare det, men det går også an å opprettholde innsikt og forstå årsaken og virkningen av velbehaget. Velbehag kan selvfølgelig variere i grad og omfang, fra en varm letthet og helt opp til hett, sanselig lyst og begjær.

Vi kan også gjøre dette når vi føler sinne eller redsel. For noen kan dette være  vanskeligere. Sinne gjør at vi mister dømmekraften for hva som er riktig og galt. Vår eget verdisystem blir forskjøvet av sinnet. Redsel gjør at vi blir selvsentrerte, en slags følelse av at egoet krymper ned til en intens oppgave av å ivareta vårt eget jeg. Disse følelsene kan selvfølgelig også oppleves i større eller mindre grad.

Det gir ikke nødvendigvis mer innsikt å arbeide om følelser som er sterke. Det kan være mer gunstig å arbeide på et mer subtilt plan. Det er som regel mer hensiktsmessig å arbeide med en variasjon av følelser, heller enn bare for eksempel velbehag. Men dette er jo også opp til hva den enkelte finner komfortabelt og ønskelig, mye av det samme eller litt av mye, det er ingen fast regel. Vi kan ikke bestemme oss for hva som trigger oss, det må vi heller finne ut av.

Resultatet av det hele er at vi blir mer åpne for alle følelser som livet har å tilby oss. Vi ønsker å delta mer i alle livets situasjoner og oppleve de muligheter som livet har å tilby.