Med negativ tenkning mener jeg at vi ikke er i stand til å sette pris på det vi opplever eller det vi oppnår i livet.

Når vi ikke setter pris på det vi opplever får vi en dårlig opplevelse, det føles som om livet suger. Når vi ser oss tilbake, ser vi en rekke negative hendelser i livet, og samlet sett blir livet negativt. Kjeden av tidligere negative hendelser forklarer vår nåværende lidelse og rettferdiggjør negativiteten. Denne negativiteten skapes i utgangspunktet av et dårlig selvbilde, som projiseres på omgivelsene.

Hvis noen presser oss til å erkjenne at vi har gjort noe bra eller utviklet oss på en bra måte forklarer vi det bort med at «det var det det minste man kunne vente» eller «ja, jeg oppnådde dette, men jeg brukte alt for lang tid».

Når vi ikke gir oss selv æren for det vi har oppnådd, erkjenner vi heller ikke det arbeidet vi har gjort for å oppnå det, og da forsterker vi heller ikke den positive adferden. Det er som om vi må begynne fra 0 hver eneste gang. Hvis vi må erkjenne at vi har utført noe positivt setter vi straks en strek over det.  På denne måten sikrer vi at vi alltid at vi vil kunne se oss tilbake og være misfornøyde med det vi har gjort. Vi behøver ikke å ta det det ansvaret som det innebærer å ha suksess. Vi har sikret vår plass i elendigheten. Vi kan opprettholde vår mønster ved å generere negativitet som en (pisse i buksa-) løsning på vår manglende selvfølelse.

Negativitet blir dessuten lett selvforsterkende og svært vanskelig å bryte igjennom. Det er som om vi maler oss inn i et hjørne vi ikke kan komme ut av. Eller havner en hengemyr vi ikke kommer ut av. Vi mister troen på alt.

Allikevel, noen av oss greier allikevel det kunststykket, som Baron von Münchhausen, å løfte oss selv opp av den negative hengemyra etter håret. For vi må gjøre det selv. Det hjelper ikke at andre forteller oss hvor mye bra vi gjør eller hvor bra vi har det.

Kunststykket består mye av å kunne identifisere de negative prosessene i oss selv. Når vi kan se negativiteten i øynene kan vi også la den gå. Det hjelper lite å benytte rasjonell analyse, for negativiteten skaper ofte så sterke følelser at vi blir irrasjonelle i vår tankegang. Det blir vanskelig å skille sant fra usant.

Men det er en metode vi kan benytte for å hjelpe oss til å skille ut de negative prosessene. Det er å legge merke til det følelsesmessige bakteppet av vår tankegang. Når vi har en klar innsikt i tingenes tilstand opplever vi ofte det mot et bakteppe av sinnsro. Når vi isteden produsere negativ tenkning opplever vi ofte agitasjon og gjentagende, forstyrrende følelser.

Når vi har identifisert de negative tankene kan vi ganske enkelt se dem for det de er og la dem steke i sitt eget fett. For ofte er de ikke annet enn et uttrykk sinnet skaper for å opprettholde et dårlig selvbilde. Når vi ser dette, fordamper de og forsvinner som dugg for solen. Eller vi kan se det komiske i det hele, hvordan sinnet hele tiden skaper denne forestillingen som engasjerer oss så mye. Eller vi kan gå inn i transe for en dypere følelsesmessig opplevelse av det hele. Det spiller ingen rolle hvordan vi velger å gi slipp på de tingene vi ikke trenger. Hvis det virker, så virker det. Slik kan vi trekke oss opp av den negative hengemyra.