Det er våre egne ideer om hva vi må oppnå eller unngå som er opphavet til sosial angst. Hvis vi kan gi slipp på kravene vi setter til oss selv og forandre våre må til kan, så kan vi også senke listen og gi slipp på angsten.

De fleste av oss har kjent ubehag blant andre mennesker fra tid til annen. Det er gjerne knyttet til forskjellige situasjoner, som for eksempel å snakke foran forsamling, prate om personlige ting eller danse. Sosial angst er en forsterket opplevelse av dette ubehaget. Når angsten har etablert seg er det lett å få angst for å få angst. Dette gir mer angst fordi den nå virker å eksistere av seg selv.

Sosial angst er ofte knyttet til noe vi må oppnå eller noe vi må unngå. Det kan være at vi må oppnå anerkjennelse, unngå å rødme eller skjelve på hendene, unngå å bli gal, se dumme ut og så videre. Saken er at det er noe vi må eller ikke må.

Når vi forstår at det er vår må og ikke må som leder oss til angsten begynner vi også å finne veien ut av den. Angsten kommer ikke utenfra. Den kommer fra oss selv. Den er en følge av krav som vi pålegger oss selv.

Vi bør derfor forstå at det er oss selv som gjør oss selv engstelige med våre krav og negativt selvsnakk. Da forstår vi også at vi ikke er nødt til å gjøre oss selv engstelige. Vi kan senke kravene og legg lista lavere.

Det er fint å oppnå fine ting i livet og det er bra å ha ønsker som ledestjerner mot et bedre og mer innholdsrikt liv. Men det er ingenting vi er nødt til oppnå eller unngå. Vi kan spørre om ting, vi kan be om ting og vi kan ønske oss ting, men det er ikke slik at vi faktisk må ha det vi ønsker oss.

Disse kravene som skaper så mange problemer kommer egentlig fra hva vi innbiller oss at andre krever av oss. Hvis vi stopper opp et øyeblikk og tenker etter om det er lurt å drive å gjette på hva andre krever av oss, så ser vi raskt at det kanskje ikke er det. Driver vi selv å krever lignende av andre kanskje? Ofte ikke. Hvis vi gjør det, bør vi gjøre det?

Det er ingenting som vil ta livet av oss. Bekymring vil ikke ta livet av oss. Mangel på status og oppnåelse vil ikke ta livet av oss. Mangel på sex vil ikke ta livet av oss. Det finnes mange ting som er ubehagelige, men de vil ikke ta livet av oss, for vi kan stå i dem.

Det er altså selv ideen om at jeg må ha høy status og være sexy som gir engstelse. Eller tanken om at «de må like meg». Hvis vi isteden kan akseptere tingene slik de er, så kan vi også avfinne oss med vår egen reaksjon på den situasjonen vi er i.

Så hvis vi legger ned lista, om enn bare for i dag, så kan vi se at vi ikke trenger å engste oss akkurat nå. Vi kan tillate oss selv å være oss selv.

Selv om ingenting kommer til å ta livet av oss, så vil vi en dag gå bort fra dette livet. Når vi forlater livet kan vi ikke ta med våre eiendeler og jordiske gods, heller ikke vår bekymring om å oppnå disse tingene. Så hvorfor ikke gi slipp på denne bekymringen her og nå?