Å være oppmerksomme på følelsen vi får når vi bruker muskulaturen gjør treningen mer effektiv og lystbetont.

All trening er jo meningsfull, så lenge den ikke leder til kroniske problemer. Alle vet at dagens helseproblem er først og fremst stillesitting. Trening hjelper til med å bedre humøret, redusere vekten og bedre vår generell helsetilstand. Det er særlig virkningsfullt mot ryggsmerter, som jo er en folkesykdom.

Den beste treningen er den vi liker å gjøre, for det er den som blir gjort. Selv om jeg her snakker om styrketrening, så gjelder det følgende for all type trening.

Det gjennomføres studier for å finne den optimale treningsformen, dvs. antall repetisjoner og belastning. Nylig leste jeg i Aftenposten (finner dessverre ikke artikkelen igjen) at fem sett med fem repetisjoner gir maks styrke. Det stemmer sikkert. Men det jeg ønsker å peke på her er at vi ved å kombinere oppmerksomhetstrening med selve treningen vil få et bedre resultat. Det er for så vidt ikke nytt det heller. At vi får bedre resultat ved å fokusere på følelsen i musklene.

Det er en fordel å ha erfaring med meditasjon for å bli mer oppmerksomme når vi trener, men det er ikke nødvendig. Som meditasjon, er det egentlig ganske enkelt. Løft vekten relativt raskt. Deretter senkes vekten sakte mens vi fokuserer på følelsen i muskelen. Se video.

Det er rimelig enkelt å kjenne at vi trener. Hvis vi er helt utrente, så vil treningen kjennes mer som smerte, men ganske snart blir det en tilfredsstillende følelse. Dessuten, smerte- og lystsenteret i hjernen er ikke så langt fra hverandre. Alle som har erfaring med trening vet dette, at det er deilig å ta i skikkelig.

Studier viser faktisk også at hvis vi bare sitter stille og tenker at vi trener, så blir vi faktisk sterkere av det også. Jeg antar at det hjelper oss å utvikle nervebaner og få bedre kontroll over muskulaturen.

Gradvis vil vi fokusere mer og mer på den indre følelsen vi får når vi konsentrerer oss om å spenne muskulaturen. Ikke bare gir dette bedre resultat, men det motvirker også unyttige tanker som for eksempel, «Ser han/hun på meg?», «Hva tenker han/hun?», «Hun er pen», «Han er kjekk2», «Hva skal vi ha til middag?», «Nå ser jeg fin ut», «Nå ser jeg ikke så fin ut» etc. Slike tanker tar jo ingen ende.

Det er selvfølgelig nyttig å se på seg selv i speilet når man gjør øvelser. Men det går an å la følelsene vi opplever i hovedsak komme fra vår muskulære anstrengelse, heller enn tanker vi kan skape når vi ser bildet av oss selv i speilet.

Ettersom vi lærer å utvikle vårt indre følelsesliv med trening kjennes det bare bedre og bedre. Faktisk kan det bli riktig så deilig. Og da er ikke lenger treningen et ork. Da er det noe vi gleder oss til. Det bør være målet.