Hvis vi antar at en handling ikke er farlig, så kan det være en ide å gjennomføre det og så vurdere om vi ønsker å gjenta det i etterkant. Når vi vet mer.

Når vi skal gjøre noe vi ikke har gjort før, som for eksempel reise til et nytt sted, treffe nye mennesker eller oppleve noe nytt eller gjøre en endring, så kan det være vi føler på usikkerhet. Det er som en liten stemme forteller oss at «Kanskje det her er litt skummelt, er du sikker på at du klarer det?» eller noe lignende. Det er ikke som en stor stemme som sier «Dette er farlig, ikke gjør det!»

Det er selvfølgelig viktig å høre på store stemmer som advarer oss for vårt eget beste. Det er ikke slike ting jeg snakker om.

Det er også viktig å høre på de små stemmene og gi dem det rommet de trenger for å gi lyd. For de kan være ganske seige. Hvis vi forsøker å overse dem eller skyve dem unna, så kommer de bare tilbake. Så la dem få det rommet de trenger for å bestemme seg for om de skal bli store eller ikke. Kanskje de bare bestemmer seg for at det er greit å gjøre det vi skal gjøre og vurdere i etterkant.