Ettersom vi lever fyller vi oss selv med kunnskap og erfaring. Allikevel er det alltid en fordel å se ting med nye øyne for å forstå og lær mer.
Vanligvis er det bedre å se glasset som halvfullt, heller en halvtomt. Det er jo bedre å se lyst på livet. Men hva om vi nå snur glasset på hodet og tømmer det helt – heltomt – ganske enkelt for å gjøre plass til mer?
Utdannelse og læring blir aldri borte. Det er derfor foreldre ofte er så opptatte av at barna deres skal ta utdannelse. Når vi har fått en utdannelse har vi fått noe vi ikke kan miste.
Så fortsetter vi kanskje med å fylle opp med lærdom, går fra å være noviser til å bli profesjonelle og kanskje til og med eksperter på et eller flere områder. Det er fint, jeg mener jo ikke å helle ut det, det går jo ikke heller.
Det jeg mener er å bevare noviseinnstillingen i vårt forhold til verden, at vi alltid har noe å lære av andre, at vi ikke er så proppfulle av informasjon at ingen kan si noe til oss uten å få et vognlass med visdom i retur.
Ofte behøver vi ikke være så opptatte av hva andre tenker om oss. De tenker det de tenker. Noen tenker kanskje at vi er eksperter, andre tenker kanskje at vi har mer å lære. Det viktigste for oss er kanskje å føle at framtiden fremdeles bringer utfordringer, som kan møtes og skape læring og kunnskap. For når vi har mer å lære blir verden mer interessant, og vi kan bevege oss framover i et landskap som vi gradvis forstår betydningen av. Dette er langt å foretrekke i forhold til å gå i ring eller stå på stedet hvil i all vår kunnskap.