Det er lett å være fascinert når alt er nytt. Men det kreves noe for å opprettholde denne fascinasjonen. Vi må greie å se forbi vår umiddelbare opplevelse og la oss fascinere på nytt – refascinisere. Da kan vi også oppnå det vi ønsker.

Med fare for å gjenta meg meg selv: Transe er en fascinert, fokusert og behagelig sinnstilstand. Mange blir forbauset på hvor oppmerksom man er i denne tilstanden. Det viktigste av dette er fascinasjon. Hvis vi ikke er fascinert kan vi heller ikke gå inn i transe.

Det er lett å la seg fascinere av ting som er nytt. Legg for eksempel merke til hvordan kvinner blir fascinert av et nyfødt barn. Vi menn kan jo også bli det, men det er noen med hvordan kvinner samler seg rundt det lille barnet for å dele hverandres fascinasjon. Etterhvert som det lille barnet vokser opp er man kanskje ikke fullt så fascinert av det. Bortsett fra mamma da, som alltid er fascinert av gutten sin da. Vi menn er heldige sånn.

Denne nyhetsverdien kan også gjenkjennes når man bruker hypnose for å indusere transetilstanden. Den første gangen man går inn i transe blir man gjerne meget fascinert over at det kan være mulig at noen kan veilede en til å bli så deilig avslappet. Men hvis hypnotisøren gjentar den samme prosedyren gang etter gang, så vil fascinasjonen fort falme. Det er derfor nødvendig å utvikle opplevelsen.

Denne virkningen gjelder selvfølgelig også i meditasjon, siden det er det samme som transe. Når vi begynner å meditere så kan det være fascinerende. Etterhvert kan det bli kjedelig. Og nå har vi ikke engang en hypnotisør å skylde på!

For å opprettholde fascinasjon i livet er det nødvendig, som det er sagt, å bli som barn igjen. Vi må kunne la oss fascinere av alle de små hendelsene som utgjør vårt liv. Som den lille gutten jeg hørte om som ble tatt med til Dyreparken i Kristiansand, som heller ville studere en maur enn å se på ulver og bjørner.

Jeg mener ikke at vi ikke skal oppleve de store øyeblikkene i livet, som for eksempel et nyfødt barn. Selvsagt skal vi det. Men vi har også selv et ansvar for å vedlikeholde en fascinasjon med ting som vi ønsker å utvikle oss i.

Som et annet eksempel er det lett å være fascinert med trening, hvis dette er nytt for oss. Denne første fasen av fascinasjon er imidlertid ikke nok for at vi skal oppnå det vi ønsker. Vi trenger selvfølgelig å fortsette forbi dette. Vi må trenge lenger inn i opplevelsen og la oss fascineres på nytt av våre nye oppdagelser. Når vi greier å refascinere oss på denne måten er vi på god vei til å oppnå våre mål.