Det går opp og ned i livet. Siden det virker som om det egentlig er nedturene vi lærer av, så kan vi også må en måte være takknemlig for disse, i påvente av oppturen, som er nødt til å komme.

Noen ganger syns vi at alt går på skinner, andre ganger står det mer i stampe. Noen dager bringer løfter om nye spennende opplevelser, andre dager er bare som andre dager, litt kjedelig egentlig. Noen ganger gir livet oss ting vi gjerne skulle vært foruten, mens det andre dager dumper ganger ned i fanget vårt, som ut av det blå.

Så det går ned og det går opp. Vi vil helst at det skal gå opp, men vi vet at det også at det noen ganger går ned. Men når vi tenker tilbake, så er det ofte da det gikk ned, da vi ikke kom noen vei eller kjedet oss eller fikk noe vi ikke trengte, at vi lærte mest om oss selv og verden. Og disse tingene ble en del av det fundamentet vi nå har for å oppleve alle de gode tingene. De negative hendelsene har blitt transformert til livsvisdom.

Når vi er bevisste denne prosessen, så er det ikke sikkert vi kommer til å synes det er så ille neste gang vi har følelsen at vi er på vei ned i en bølgedal. For vi vil samtidig vite at det vil bli en læringsprosess, som vil styrke oss og åpne oss opp for nye positive opplevelser. På en måte går det nesten an å hilse nedturen velkommen og akseptere den tiden det tar for å lære det vi skal lære, slik at vi igjen kan begynne å se lyst på livet på vei opp av bølgedalen.