Det er når vi erkjenner eller oppdager det uønskede mønsteret at vi får mulighet til å gjøre noe med det. Men da må vi også gjøre det som er nødvendig for å forandre på det.

Det hender vi stopper opp og må erkjenne at vi er fanget i et uønsket mønster. Det er en vond følelse å måtte erkjenne at vi gjør det samme om og om igjen, uten at vi egentlig vil det. Men egentlig kan det være begynnelsen på en prosess som vil sette oss fri fra fangenskapet.

Enkelte slike mønstre kan bli meget dype. Det vil si at de er så innlærte at vi gjør dem helt ubevisst. Til sammenligning kan vi tenke på da vi lærte å kjøre bil eller en annen komplisert ting. Det hele var uforståelig vanskelig å koordinere. Etterhvert ble det hele automatisert slik at vi nå kjører bil mens vi prater med andre, hører på musikk eller nyter utsikten. Vi kan ikke bare avlære vår bilkjøring uten videre, og det er selvfølgelig ikke noe poeng i det.

Så, når vi erkjenner at vi er fanget i slike dype mønstre er dette faktisk en meget god nyhet. Det betyr at vi er oppmerksomme på hva som skjer. Deler av mønstret er oss bevisst, og denne bevisstheten vil bli vår vei ut av mønsteret. Gradvis vil vår bevissthet  øke.

For å komme ut av et slikt mønster er det nødvendig å unngå situasjoner som trigger mønsteret og opprettholde bevisstheten om det. For de fleste er det viktig å unngå ensomhet, og sørge for at vi har noen som vi kan dele våre anstrengelser med å unngå å gå inn i det uønskede vanemønsteret.

Det er ikke alle som umiddelbart finner veien ut av slike uønskede mønstre. For de fleste innebærer det en prosess med å prøve og feile. Vi må forstå at vi må tillate oss å feile, fordi det er når vi erkjenner våre feil at vi kan lære. Da vet vi at vi har lært noe som vil hjelpe oss ved neste korsvei.

Enkelte går i den fellen at de forklarer for seg selv hvorfor ting er slik eller sånn. Da blir vi ofre. Det hjelper oss ikke i det hele tatt, det bare forsterker vår tendens til å gå i det uønskede mønsteret. Uansett hvor ille det har vært eller hvilken grunn vi kan gi oss selv, så vil ikke dette hjelpe oss ut av situasjonen så lenge vi ser på selv som et offer. Når vi slutter å være offer får vi mulighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å få til de endringene vi ønsker.