Hypnosetilstanden gir oss mulighet til å oppleve fantasifull innlevelse og dissosiasjon. En artikkel analyserer tester for disse og lager en ny test. Jeg gir noen kommentarer.

Fantasifull innlevelse er en sinnstilstand hvor vi stenger ute unødvendige detaljer for å fokusere fullt og helt på det vi gjør. Vi kan lett oppleve noe av dette i kinosalen eller når vi lar oss oppsluke av et eller annet. Andre eksempler kan være musikeren, danseren eller racerføreren som utfører sin kunst i flytsonen.

Dissosiasjon er definert som å spalte opp virkeligheten og bare ta inn over oss deler av den. Vi kan se på det som en egenskap vi har for å fordreie eller forenkle virkeligheten slik at vi greier å takle den. I en sykelig og ekstrem form har denne egenskapen blitt brukt for å beskrive sykdomstilstander som splittet personlighet. I en sunn form betyr det at vi utelukker unødvendige ting fra vårt virkelighetsbilde. For eksempel ved at vi har opplevd å kjørt et godt stykke uten at vi har fulgt med på hvor vi har kjørt. Det er det siste, «sunn dissosiasjon» vi snakker om her.

Både fantasifull innlevelse og dissosiasjon peker på en evne vi har til å stenge noe ute til fordel for noe annet. Det faktum at vi kan skape hypnotiske opplevelser av begge deler peker på at disse tingene har med hverandre å gjøre. La meg gi noen eksempler.

• Ideomotorisk bevegelse, som for eksempel armlevitasjon, er et eksempel på dissosiasjon. Når vi lar armen gå oppover av seg selv, er det som om den er frikoblet fra vår egen bevissthet.
• Positiv hallusinasjon, for eksempel hvor vi «ser» for oss et eple og tenker oss at vi tar en bit og kjenner smaken  er et eksempel på fantasifull innlevelse.
• Negativ hallusinasjon, for eksempel hvor vi «bestemmer oss» for å  glemme tallet «5» og oppdager med et smil at vi har 11 fingre når vi teller hver finger er et eksempel på dissosiasjon.
• En forestilling om et vakkert sted for avslapning eller en indre rekonstruksjon av et minne som kan hjelpe oss til å oppnå en ønsket forløsning kan være eksempler på fantasifull innlevelse.
• Å «bestemme oss» for at øyelokkene er så tunge at vi ikke kunne åpne dem med mindre vi anstrengte de små musklene over øyelokkene (som jeg ofte sier når jeg anvender Elman-induksjonen) er et eksempel på dissosiasjon.

I en klinisk situasjon måles dissosiasjon med Dissociative Experiences Scale (DES). Fantasifull innlevelse måles med Tellegen Absorbtion Scale (TAS). Carleton, Abrams og Asmundson (2010) har tatt utgangspunkt i spørsmålene i disse testene og gjort en studie hvor det har anvendt kompleks dataanalyse (faktoranalyse) som viser at dissosiasjon og fantasifull innlevelse henger sammen.

De foreslår å forstå fantasifull innlevelse og dissosiasjon som å være fenomener i hver sin ende av en skala. Jeg vil nok gå enda litt lenger og si at fantasifull innlevelse og dissosiasjon kan sees på som å være samme fenomen. I det ene tilfellet tar vi bort noe spesielt og fokuserer på resten, i det andre tilfellet ser vi på noe spesielt og tar bort resten. Hva som er «spesielt» og hva som er «resten» er en definisjonssak, akkurat slik vi kan velge hva som skal være forgrunn og bakgrunn i vårt virkelighetsbilde.

Tradisjonelt har TAS-skalaen blitt brukt for å måle «hypnotiserbarhet». Forfatterne av artikkelen anbefaler et nytt sett med spørsmål (The Attentional Resource Allocation Scale (ARAS)) ut i fra dataanalysen som er gjort. De har redusert antall spørsmål og fjernet spørsmål som ikke er relevante eller uklare. Det kan være at det er bedre å bruke ARAS-skalaen enn TAS-skalaen for å måle hypnotiserbarhet.

Man bør imidlertid huske på at selv om «hypnotiserbarhet» kan gi en indikasjon på evne og vilje til å oppleve hypnosetilstanden, så vil forskjellige mennesker alltid la seg fascinere av forskjellige ting. Vi kan for eksempel alle bli forelsket i noe eller noen. Personer som svært lett går inn i én sinnstilstand kan imidlertid også lett gå ut av den og inn i en annen. Som så ofte er det mest nyttig når vi har en viss balanse i hva vi lar oss fascinere av.

Referanse