Håndlevitasjon er mye brukt i hypnoterapi, ofte bare som en interessant opplevelse eller for å lage et synlig bevis på hypnosens virkning, men det har også en gunstig virkning. Enkelte kan synes at det er utfordrende, men det er egentlig ganske enkelt.

Video som viser håndlevitasjon

Det aller, aller meste av kroppens funksjoner utføres automatisk, ved hjelp av det ubevisste sinn, som man ofte sier innenfor hypnoterapi. Bare tenk på alle biologisk prosesser.

Men også muskulære bevegelser er i stor grad ubevisste. For eksempel, når jeg sitter her og skriver touch, så beveger jeg fingrene uten å tenke (det er kanskje derfor det blir en stor mengde artikler). Eller når jeg for litt siden reiste meg, gikk ut på kjøkkenet og laget en kopp te. Alt sammen er meget komplekse bevegelser, som jeg ikke har sjans til å utføre ved hjelp av ren tenkning. Det er innlært. Slik innlæring er en helt naturlig og nødvendig ting.

Dessuten, nyere forskning viser at det kan stilles spørsmålstegn ved hva som kommer først, det at vi gjør en håndbevegelse eller  intensjonen om å gjøre den. Det kan se ut til at noen ganger er intensjonen mer som en forklaring på hvorfor vi gjør bevegelsen.

Men før det hele sklir helt ut i filosofiske betraktninger (og nå må jeg ta meg en slurk te), så kan vi konkludere med at det er ikke så avklart hva som er bevisst eller ubevisst når det gjelder å bevege våre kroppsdeler som vi kanskje skulle tro.

Når vi lærer oss å bruke vårt ubevisste sinn til å bevege armen oppover styrker vi koblingen mellom kropp og sinn. Eller vi kan si at vi løsner litt på vår vanlige oppfatning om at kropp og sinn er to separate ting. Når kroppen (det ubevisste sinnet) kan koordinere sammen med sinnet (vår bevissthet) får vi en større helhetsopplevelse. Det er derfor nyttig å gjøre dette utover å gi en  interessant opplevelse i transe.

Allikevel, noen hypnoterapeuter syns det er vanskelig å veilede noen til å oppleve håndlevitasjon. Og det blir det hvis vi forsøker å overføre vår egen vilje på en annens ubevisste sinn. Det går simpelten ikke.

For å få til håndlevitasjon må vi knytte den ubevisste opplevelsen opp mot et bevisst ønske om å utvikle en tankeprosess på en fri måte. Det hele begynner å høres litt komplisert ut, så la meg heller ta et eksempel for å illustrere.

La oss si at vi ønsker å veilede klienten til å gjenoppleve en positiv opplevelse tidlig i barndommen. Vi kan begynne å snakke litt om barndom generelt og hvor fint det er å ha fine minner og hvor morsomt det er å se på bilder fra barndommen hvor vi smiler og er glade. Klienten begynner nå å få egne indre bilder for sitt indre.

Så kan vi si at på samme måte som vi ikke vet hvilken hånd som kommer til å føles lett og hvilken hånd som kommer til å føles tung, så vet vi heller ikke hvilken hendelse klienten kommer til å velge for å leve seg inn i. Men det er klart at det går an å kjenne at et minne kan gjøre den ene armen lettere enn den andre, og at dette kan indikere at dette vil være et fint minne for klienten å leve seg inn i.

Så foreslå om ikke klienten ønsker å velge dette minnet og samtidig bli bevisst følelsen av fingrenes kontakt med klærne. Si nå at siden minnet gjorde hånden lettere, så vil det at dette minnet utvikler seg føre til at hånden blir enda lettere og spørre om klienten kan forestille seg følelsen av at fingrene mister kontakten med stoffet. Jeg kan jo også lure på om det er det at hånden hever seg som fører til å minnet utvikler seg eller omvendt. Sikkert er det i hver fall at ettersom hånden går oppover trer klienten mer og mer inn i den morsomme opplevelsen og kjenner på en økende lyst til å fortelle om denne hendelsen ettersom hånden går oppover.

Husk at det ikke er selve ordbruken som er magien, det er å igangsette en prosess som vil gi et ønsket resultat med den betingelse at den utføres på en bestemt måte.