Det er bra at vi er i stand til å la oss fascinere av fler enn en person. Dette kan lede oss til å bli inspirert til å gjøre ting som vi ellers ikke ville gjort. Jeg mener positive ting, altså, til nytte for oss selv og andre.

Men noen ganger tolker vi vår fascinasjon som en forelskelse i en annen person og begynner å fantasere om intime situasjoner og forestiller oss både det ene og det andre.

Dette skaper et rom vi må holde hemmelig for partneren. Gradvis fylles dette rommet med økende skam. Dette gir smerte og før eller siden skylder vi på vår partner, for eksempel «Han/hun gir meg ikke det jeg trenger».

Hvis vi skal unngå denne prosessen må vi være oppmerksomme på det som foregår i vår eget sinn. Vi må forstå hva vi gjør når vi tillater slike fantasier å utvikle seg. Personen i artikkelen virker jo for så vidt å være på god vei ved å erkjenne de faktiske forhold.

Thuen nevner at det er som en avhengighet. Det finnes jo «Sex and Love Addicts Anonymous«, som er et tolvtrinnsprogram alá Anonyme Alkoholikere, men jeg har hørt terskelen skal være høy for å ta seg inn på slike møter.

Kilde: Frode Thuen: Når du er forelsket i en annen