Det er ikke nødvendig å hele tiden søke spenning i ytre opplevelser. Vi kan bygge ned muren og slippe til den gode spenningen i oss selv.

Når vi søker spenning er det morsomt fordi vi møter utfordringer, situasjoner som krever mer av oss enn det vi gjør til vanlig. Slike situasjoner bryter ned barrierer i oss slik at vi kommer nærmere vår egen umiddelbare opplevelse av livet. Disse barrierene er for eksempel gjentakende tanker som vi ikke liker så godt. Når vi kommer ut av vår komfortsone, bryter de automatiske tankene sammen og vi opplever livet på en direkte måte. Vi føler at vi lever.

Det er slik ekstremsport oppstår. Men mange av oss syns dette er for mye eller for farlig, eller rett og slett innser at det bare er snakk om å hele tiden tøye grenser og øke intensitet og risiko, og gir derfor opp å søke spenning i livet.

Men den virkelig spenningen kan vi skape på en enklere måte enn å bedrive farlig ekstremsport. For eksempel har vi alle et potensial for å oppleve god og deilig spenning i oss selv. De dype, pirrende, trygge og varme følelsene, som vi vet kan øke i intensitet og bli ekstatiske. Jeg tenker ikke nødvendigvis på kronisk orgasme, jeg tenker på en nær og ekstatisk opplevelse av livet.

Det er avslapning som er inngangsporten for å komme nærmere inn på livet, ikke en anstrengt spenningssøken. Våre gjentakende mønstre er egentlig bare en illusjon vi skaper for å forenkle vår forklaring av vår deltagelse i verden. Alle vet at selv om dagene kan virke like, så er de ikke det. Det er helt umulig å forutse akkurat hva som skal skje i løpet av en dag, hvilke mennesker vi møter og hvordan disse møtene blir. Selv gjentakende hendelser med fastlagte roller og mønstre og vil alltid være forskjellig.

Det kan være et tankekors at når vi opplever alt som det samme, så er vi litt nedfor eller kanskje til og med deprimerte. For når vi er nedfor, så er vi nettopp det, og har enda mindre energi til å skape engasjerende historier om vår egen deltagelse i verden.

Vår tendens til å forenkle verden og spare energi gjør at vi karakteriserer våre opplevelser i etablerte kategorier. Når vi er klar over dette kan vi begynne å gi slipp på å kategorisere våre opplevelser på denne måte. Da blir de mer direkte. For å gi slipp må vi lære å slappe av. For eksempel kan vi gi slipp på hvordan andre oppfatter oss eller ikke være så nøye med å putte andre i bås. Vi kan også lære å gi slipp på behovet for å kontrollere resultatet av vår opplevelse. Når vi begynner på denne prosessen har vi begynt å bygge ned muren som holder spenningen ute.

For å være ærlig er det faktisk lettere å søke spenning i ekstremsport av ymse slag, om det er fallskjermhopping eller bare shopping. Som sagt, ikke noe galt med det, problemet er bare at det ikke fungerer særlig bra. Det som krever virkelig mot er å tørre å gjøre den nevnte avkategoriseringen av våre opplevelser. Vi vil oppleve at vi blir mer sårbare fordi vi ikke lenger vet akkurat hvordan vi kommer til å oppleve de situasjonen vi møter. Samtidig vil vi finne styrke fordi vi ikke lenger behøver å opprettholde et forsvar.  Vi kan isteden bygge ned muren, være den vi er og oppleve verden slik den er. Det er en meget levende, rå og direkte opplevelse som lett overgår alle former for ekstremsport.