Det er alltid nyttig å lære av eksperter. Hvis vi ønsker å bli kvitt bekymring kan vi for eksempel lære av arbeidet i angstringen.
Angstringen gir informasjon om hvordan vi kan hjelpe oss selv til å leve med angst. De forteller at det er vårt eget ansvar og at vi ikke kan bekjempe angsten, men må lære oss til å vise den fram for andre.
Selv om vi kanskje ikke lider av angst så kan vi lære av dette. For alle vet hva det er å bekymre seg. Vi må selv begynne å gjøre de tingene som gjør det mulig for oss å legge bort våre bekymringer. Det innebærer ofte at vi må ta kontakt med andre. Å gjøre ting bare alene er ofte ikke så effektivt.
Og vi kan eksperimentere med å være sårbare. Det føles sårbart å fortelle om ting vi er redde for. Vi føler at vi blir små. Vi kan være redde for at andre vil se ned på oss. Men det vi isteden oppdager, når vi velger å prate med personer som respekterer oss, er at vi blir tatt på alvor. Tenk deg bare hvis noen du respekterte snakket med deg om noe de bekymret seg for. Ville du ikke da lyttet oppmerksomt og i forståelsen av hvor mye det kostet personen.
Mennesker som har jobbet seg gjennom angst vet at de ikke kan fjerne angsten. Men de kan lære seg å akseptere den, og de kan lære seg å ta den ut i lyset og la andre se den. Det er trollet som sprekker i solen-effekten. Når vi gjør det, oppdager vi at det ikke er noen skam å ha angst.
Det er også viktig å forstå at det er lov til å feile. Faktisk er det nødvendig. Mange bekymringer kommer fra at vi er redd for å gjøre feil. Men vi er nødt til å gjøre feil. Hvis vi ikke gjør feil, så kan vi ikke lære noe. På mange måter er all lærdommen vi har i dag ikke noe annet enn en oppsamling av alle de feil vi har gjort. Så vi må fortsette å gjøre feil for å lære mer.
Hvis vi ser et barn som lærer seg å gå, så faller det ganske ofte. Vi kritiserer vel ikke da barnet for at det ikke kan gå. Isteden beundrer vi det for å prøve så standhaftig. Og er det ikke også slik med mennesker vi ser som forsøker å bli bedre på noe. Er det ikke beundringsverdig?