I våre anstrengelser på å nå Soria Moria slott, der bak de syv blåner, kan det være bra å ta en pause.

I Buddhisme snakker man om gradvis og plutselig oppvåkning. En gradvis oppvåkning skjer ved at man er bevisst det man gjør hver dag og over tid. Etter et langt liv, eller gjerne fler for den saks skyld, med å samle gode handlinger og forsaker de negative når man til slutt tilstanden som kalles oppvåkning.

En plutselig oppvåkning skjer som en direkte overføring av bevisstheten om den oppvåknede sinnstilstanden fra en lærer til en student. Man kan derfor meget raskt forstå den oppvåknede sinnstilstand. Etter å ha nådd oppvåkning må man imidlertid gjøre akkurat de samme tingene som personen som fulgte den gradvise vei. Man må beholde bakkekontakten, og som det sies, sinnet kan være fullstendig åpent og vidstrakt som himmelen, men ens bevissthet om egne handlinger må være like fin som mel. Det dreier seg altså om å ha beina på jorda.

Hypnoterapi fokuserer i hovedsak på å oppnå verdslig verdslige mål, som å bli sunnere, skape og forbedre relasjoner og oppnå personlige mål i fritid og arbeidsliv. Kanskje ikke akkurat oppvåkning i buddhistisk forstand, men en oppvåkning til å se visjonen av den personen vi ønsker å være, og hvordan vi kan arbeide for å bli den personen.

Hypnoterapi opererer mer på underliggende følelser enn på en rent logisk, fornuftsmessig plan, men vi må allikevel gjøre jobben, utføre logistikken. Når vi har en klar forestilling om hvor vi ønsker å gå, må vi bevege oss i riktig retning for å komme dit. Det sier seg selv. Uten at vi mister målet av synet, må vi fokusere på det vi kan gjøre i dag for å komme dit vi ønsker.

Og uten å miste inspirasjonen forstår vi jo også ganske snart, eller vi har visst det hele tiden, at det å oppnå målet egentlig ikke er den store greia, for som det sies, det er veien som er målet. Når vi er ved målet vil vi se andre mål, lik Askeladden som på sin reise mot Soria Moria slott, som lå østenfor sol og vestenfor måne, bak de syv blåner, langt og lenger enn langt.

Det er viktig å ha verdslige mål. Den vestlige verden er i dag er et komplisert samfunn som riktignok har mange utfordringer, som for eksempel den stress og effektivitet som følger av større integrasjon mellom personlig liv og arbeidsliv, men samfunnet har også mange verdier å gi den som klarer å passe inn. Kravet til å passe inn er ganske høyt, omtrent som kravet til en mutter som skal passe sammen med en skrue. Hvis man ikke passer inn blir man fort stående alene.

Når vi bestemmer oss for å passe inn og gjøre vårt beste, mens vi også ivaretar våre egne interesser, kan imidlertid samfunnet gi oss mye glede, inspirasjon og muligheter. På de fleste arbeidsplasser fins det muligheter for egenutvikling. På Internet finnes det et vell av informasjon om hvordan man best kan håndtere arbeidslivet. Lederutvikling består i dag hovedsakelig av egenutvikling, redusering av ego og å inspirere andre til å yte sitt beste. Det vi ønsker å vite, er det bare et tastetrykk unna.

Det er fint, men det kan bli litt mye til tider. I hvert fall for meg. Da kan det være godt å sette seg ned, gå inn i transe og og synke ned i vissheten om at alt jeg egentlig trenger er å være til stede i meg selv. Da kan jeg gi slipp på bekymringer om å ikke oppnå det ene eller det andre, som jo egentlig ikke er annet enn luftspeilinger av Soria Moria slott bak de syv blåner. Det er egentlig en god ide å ta en avslapning og meditere bak være blåne, syns nå jeg.