Etter hvert som vi lærer mer om transetilstanden blir vi flinkere til å huske det som skjer. Dette er gunstig for å integrere vår transeopplevelse i livet og få fullt utbytte av det arbeidet vi har gjort.
Enkelte terapeuter hadde tidligere en forestilling om at man ikke husket ting som ble utført eller lært i transe, eller man bevisst forsøkte å få klienten til å glemme det som hadde blitt gjort for at «klienten ikke skulle tulle det til.» Dette er jo i seg selv bare tull, faktisk. I hvert fall i dag. Det moderne menneske er fullt ut i stand til å oppleve verdifull påvirkning uten å ødelegge ting. Dessuten, hva er poenget hvis man ikke husker? Skal man da gå rundt å vente på at ting skjer automatisk, uten at man egentlig vet at man venter på det? Det blir jo meningsløst.
Vi beveger oss hele tiden inn og ut av forskjellige situasjoner og roller. I disse situasjonene og rollene oppfører vi oss forskjellig. Rollen som ansatt er for eksempel forskjellig fra rollen som far eller mor. Men selv om vi oppfører oss forskjellig har vi en opplevelse av at vi er en og samme person. Det er en kjerne i oss som er den samme i hver situasjon og rolle vi går inn i.
Denne kjernen oppstår som et resultat av at vi hele tiden arbeider for å skape helhet i vår personlighet. Opplevelser, tanker og resultater måles hele tiden opp mot hverandre og skaper denne kjernen i vår personlighet. Enkelte har også metafysiske forestillinger knyttet til denne kjernen.
Det er påvist at vår hukommelse er knyttet til våre forskjellige bevissthetstilstander. For eksempel vil elever som lærer et emne gjøre det bedre hvis de tar eksamen i samme klasserom som de lærte emnet. Eller tenk på hvordan minnene strømmer tilbake når vi ser igjennom et fotoalbum.
Nå er selvfølgelig ikke grensene mellom forskjellige bevissthetstilstander tette skott. Minner vi har fra én bevissthetstilstand vil kunne gjenoppleves i en annen. Dette gjør vi ved abstrahere ideer fra de forskjellige bevissthetsstrømmer.
Når vi går inn i transe, er ikke det noe annet enn en annen rolle og situasjon. Det er også viktig at lærdom og opplevelser i transe blir en del av vår personlighet, slik at vi kan oppnå det vi ønsker. Så det er viktig og å huske det som gjøres i transe.
Når transe er en ny opplevelse kan enkelte imidlertid ha problemer med å huske det som gjøres.Men etter hvert som man venner seg til transetilstanden utvikler vi en evne til å la hukommelsen flyte mellom transetilstanden og den ordinær bevissthetstilstanden og vi kan med letthet huske det som skjer.
Det er imidlertid ingen grunn til bekymring om man ikke husker. Det er også viktig å huske på at vår indre verdikjerne er til stede mens vi er i transe. Den observerer det som skjer og beskytter oss. Men om vi ikke husker noe, så vil allikevel arbeidet ha verdi, og om vi glemmer noe, så kan vi også komme på det igjen.
Mitt poeng her er imidlertid at det er gunstig å utvikle en evne til å huske det som gjøres i transearbeid. Min erfaring er at mine klienter ganske blir flinke til det. Jeg oppmuntrer også til det.