Smerte er vondt, men den kan også motivere oss til å gjøre nødvendige endringer i livet.

Når smerten blir stor nok bestemmer vi oss for å gjøre noe med det. Om det bare er å endre på måten vi trener på eller om det er å endre måten vi lever på.

Når vi erkjenner smerten åpner det seg en sprekk i fasaden. Gjennom denne sprekken kan det skinne ut hva som virkelig er, og det kan skinne inn håp om endring. Smerten kan være en god motivator for endring.

Når vi føler at fasaden slår sprekker er det lett å føle skam eller frykt for at andre ikke vil respektere eller like oss med disse sprekkene. Men det merkelige er at når vi gjør dette så opplever vi som regel det motsatte.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig å motiveres bare av smerte. Det er en rekke andre følelser som kan motivere oss, for eksempel et ønske om at vi selv og andre skal være lykkelige, bare for at det er fint å være det. Men det kan også være greit å huske på smerten. For den dukker som regel opp før eller siden, hos oss selv eller andre. Da kan vi ønske den store motivator velkommen og vite at vi gjøre det vi trenger for å endre på vår situasjon.