Det er lett å være stresset når vi tenker på alt det vi skal gjøre for å nå det vi skal nå. Det kan være vanskelig å være i nåtiden når vi hele tiden tenker på noe vi skal rekke. Mens jeg satt på et seminar i dag tenkte jeg for eksempel på at jeg skulle treffe min kjæreste på en cafe, og jeg kjente at jeg ønsket at det hele kunne bli ferdig. Leseren får unnskylde et litt sukkersøtt eksempel.

Og noen ganger går tankene til fortiden. Det kan være noe som nylig har skjedd eller kanskje barndomsminner som dukker opp. Det skjer jo hele tiden.

Som oftest tenker vi på nåtiden som et punkt på en linje, med fortid til venstre og framtid til høyre. Men det er bare det at både fortid og framtid er opplevelser som vi skaper. Jeg mener ikke at ting som har skjedd ikke har skjedd, men det er slik at når vi husker så gjenskaper vi vår tidligere opplevelse. Ganske så likt som vi skaper tankene om vår framtid. Det er klart at framtiden er basert på fortiden og fortiden på framtiden, for i framtiden kommer vi til å tenke på det som har skjedd og i fortiden tenker vi på det som skal skje. Så fortid og framtid hører sammen.

Så tenk deg at du står på linjen i nåtiden og bretter framtiden bakover. Da står du først, og framtiden og fortiden følger i ditt kjølvann. Kjenn følelsen av at alle muligheter ligger foran deg og du kan oppleve ting nøyaktig slik du velger å oppleve det akkurat nå.