Meditasjon er på mange måter det samme som selvhypnose. Forskjellene ligger først og fremst i metodene som brukes.

Det hender jeg ser folk lurer på, eller uttaler seg om forskjellen på selvhypnose og meditasjon. Mange sier det ikke er noen forskjell, og det er også det enkle svaret.

Som med alt annet, er det vanskelig å bare lese seg til å bli god til å meditere eller ta seg selv inn i hypnose. Det er mye enklere å lære det av noen som kan det.

Selv lærte jeg meditasjon ordentlig på et hotellrom i London 6 år etter at jeg hadde begynt å meditere. Høres det rart ut? Jeg hadde tidligere truffet min tibetanske venn Khenpo Sangpo, da han var på besøk i Norge og vi skulle nå reise på en rundtur i England. Jeg fikk den gode ide å spørre han om han kunne lære meg å meditere og det gjorde vi på hans hotellrom. Bare en kort stund. Jeg la merke til at jeg var altfor anspent. Det er ikke mulig å meditere ordentlig hvis vi ikke greier å slappe ordentlig av. Så husk, ta det kuli 🙂

Senere, på en reise med han til Dzogchen-universitet (et av de fem største universitetene i Tibet) fortalte munkene meg der at jeg var en enkel person. Gradvis gikk det opp for meg at det var et kompliment. Ellers er det jo lett for meg å tenke at det er bedre å være kompleks og interessant.

Vi kan se at meditasjon er en avslappet og enkel (men fokusert) sinnstilstand.

Dette er mer eller mindre hva man i vesten oppfatter som å være hypnose.

Det er allikevel noen forskjeller, som nok har mer å gjøre med hvordan det undervises og brukes.

Hvis man lærer meditasjon som en del av en religion eller bevegelse blir opplevelsen farget av dette. Hvis man lærer selvhypnose som en del av en smertebehandling blir også opplevelsen farget.

Meditasjon lærer ofte bort til en gruppe. Hvis man er en del av en gruppe vil det ofte ta lang tid før man lærer å meditere ordentlig.

Hypnose lærer man som regel av en hypnotisør eller hypnoterapeut. Hver gang man lar seg lede inn i hypnosetilstanden blir det lettere. Når man kan gjøre det selv, kalles det selvhypnose. De fleste klienter jeg har blir flinke i selvhypnose i løpet av tre til fire ganger.

Når man har lært å meditere, så kan man selvfølgelig bare sitte der. Det kalles stille meditasjon. Det er fint det. Men man oppnår raskere resultater når man gjør visualisering i meditasjonen. Det finnes et utall av forskjellige metoder. Det kalles innsiktsmeditasjon. Metodene er ofte knyttet opp mot systemet som meditasjonsformen er en del av. De høyere formene av innsiktsmeditasjon går på å etablere en dypere forståelse av fenomenenes sanne natur, for å se nå oppvåkning.

Det er det samme med hypnose. Det er helende å sitte i en dyp hypnosetilstand (dette kalles komatilstand, selv om det ikke har noe å gjøre med å være i koma), men som regel går man inn i hypnose for å gjøre et arbeid. Dette kan være sekvenser av visualisering, indre dialog eller oppmerksomhetstrening. Disse metodene er utviklet for å hjelpe klienten til å oppnå sine mål. Det kan for eksempel være å bedre selvbildet.

Men nå, for at dette skal ta slutt og ikke bli for langt velger jeg å konkludere med at:
1) stille meditasjon og selvhypnose er det samme
2) metodene man benytter i hypnose og meditasjon er i hovedsak forskjellig

En fordel med selvhypnose er at det er lettere å gjøre det til sitt. Det eneste man lærer er hvordan man går inn i transetilstanden. Med meditasjon kan man ofte føle at det man gjør er noe annet enn en selv.

Til slutt, både selvhypnose og meditasjon har til felles at for å gjøre det må man sette av tid til å være alene med seg selv. Det er ofte så lett å gjøre noe annet. Som for eksempel å skrive dette innlegget