Mange, og særlig medisinsk utdannede, er svært entusiastiske ovenfor Milton H. Erickson. Han arbeidet mye med mentalt syke og mennesker med lite utdannelse. Mye av det han gjorde fremstår nærmest som trolldom. Det har blitt skrevet mange bøker om han, og de fleste bruker deler av hans teknikker og forståelse den dag i dag. For eksempel at det er hensiktsmessig at terapeuten også går inn i transe sammen med pasienten.

For å hjelpe sine pasienter til å få til den ønskede endringen utviklet han et system metaforer og vagheter, brukt som indirekte forslag til pasienten. Han lot som regel også pasienten glemme den påvirkning som hadde blitt gjort, da han mente at pasienten ellers ville kunne motsette seg endringen. I dag ville en slik oppførsel nok være å anse som uetisk.

Det er heller ikke lenger så relevant. Folk flest har generelle kunnskaper om psykologi. Vi er klar over at vi har en ubevisst del. Vi er klar over at denne delen kan og blir påvirket, for eksempel av reklame. Det er derfor ikke lenger behov for å glemme. Tvertimot, i dagens stress og mas, er det et behov for å huske den kontakten vi kan oppleve med vårt ubevisste sinn når vi er i transe. Det kan imidlertid være fint å bruke metaforer og historier for å engasjere det indre følelseslivet.