Vi kan alle kjenne oss igjen i at en del av oss vil en ting, men en annen del vil noe annet. For eksempel kan en del av meg ha lyst på marsipanbrød, mens en annen del av meg har lyst til å lage en juice.

I transe kan man spille ut disse delene i dialog med hverandre. Dette kalles partsterapi. Det er litt som å spille et rollespill alene.

Partsterapi bør derfor vurderes hvis vi kan kjenne at vi er trukket i forskjellige retninger. Det kan gi oss innsikt i hva som er motivasjonen og årsakene til at de forskjellige delene av oss ønsker å gjøre det de gjør. Terapienfunksjonen ligger i å etablere balanse og forståelse mellom disse delene, slik at klienten kan forholde seg til problemet eller målet på en mer helhetlig måte.

Når jeg gjør partsterapi slår det meg ofte at det er en del som er dominant, som anser seg selv som bedre, og anser at en annen del skaper problemer med sin adferd. For eksempel at juice-delen anser at marsipanbrød-delen er et problem. Det som ofte skjer, i partsterapi, er at den delen som synes å skape problemer også viser seg å ha betydelig med visdom, ofte ikke så dømmende, som mer dominante deler kan være. Denne visdommen kan brukes til å endre oppførsel. Kanskje kan marsipanbrød-delen også av og til vurdere sunne alternativer som også er gode, for eksempel melon og pærejuice.

Når den dominante delen får en følelsesmessig forståelse av at også den problematiske delen har betydelig visdom, kan den begynne å se den før problematiske delen som en ressurs i den helheten som vi faktisk er. Det sier seg selv at dette vil være et bedre utgangspunkt for å oppnå det vi ønsker.

Dette mønsteret kan vi kanskje også gjenkjenne mellom oss selv og andre mennesker. For eksempel kan det være at vi kan lære at våre barn har mer visdom enn vi i utgangspunktet tror.