For en tid tilbake oppdaget jeg noen merker i huden og gikk til hudlegen. Han tok noen prøver. Mens jeg ventet på prøvesvarene kunne jeg kjenne at dette var en prøvelsens stund.
For å få litt fri fra bekymringer om et uønsket resultat gjorde jeg selvhypnose. Det er bemerkelsesverdig å gå inn i transe og gi slipp på bekymringer, små som store.
Men jeg oppdaget noe annet. For å bringe mer klarhet i situasjonen stilte jeg meg selv spørsmål om hva jeg skulle gjøre ved å tenke at jeg skrev spørsmålet på et ark med høyre og svarte med venstre. Det er en teknikk som er fin å bruke i selvhypnose.
Dette gav meg ved flere anledninger den samme sterke underliggende beskjeden «Bare fortsett framover». Drivkraften i budskapet var så sterkt at jeg lurte på om mitt indre var en smule forvirret. Her var jo jeg i en alvorlig situasjon. Tar jeg ikke meg selv på alvor?Men det var ingen forvirring eller mangel på alvor. Det var min kontakt med min egen livskraft. En bemerkelsesverdig opplevelse.
På en måte må jeg si at jeg nå er glad for denne hendelsen. Når alt kommer til alt, så er det mitt indre ønske å gå framover akkurat slik jeg gjør, dag for dag. Finne mening og anstrenge meg for det jeg tror på.
I kontakt med denne livskraften åpner vi for kreativ utfoldelse hver eneste dag. Det er dette som er livsglede.