Transe oppstår når vi er dissosiert. Jeg bruker her begrepet i en løs betydning og snakker på ingen måte om mentale lidelser. I den betydningen jeg her snakker om det her er vi for eksempel dissosiert når vi ser en film vil liker eller hører på en god historie. Vår vanlige bevisste oppfattelse om det som skjer rundt oss er på en måte lagt til siden. Et annet eksempel er at vi prater om «min kropp», «mitt sinn» osv. uten å tenke egentlig på hvor dette dette jeget som eier dette egentlig er. Eller vi sier at en del av meg vil det, en annen del av meg vil det. Det ble kanskje litt mer komplisert enn nødvendig 🙂

Hvis vi tenker nærmere etter så er vi nok på et mer subtilt nivå dissosiert mer eller mindre hele tiden. Vi tenker som regel på et eller annet. Planlegger noe som skal skje, eller tenker på noe som har skjedd. Eller vi kanskje bare la tankene fly av gårde i en dagdrøm.

For å gå inn i transe på en mer systematisk måte kan vi bruke selvhypnose. Det er ganske enkelt når vi vet hvordan vi skal gjøre det.

Men det jeg nå vil peke på er at i transe så har vi også mulighet til å oppleve sinnet slik det er når vi ikke hele tiden driver å fantaserer, dagdrømmer eller gjør andre grublerier. Vi kan tillate at denne nakne og behagelige sinntilstanden trer fram av seg selv mens vi er i transe. Etterhvert som vi vender oss til denne sinntilstanden forstår vi at den faktisk er sinnets sanne natur. Det er slik vi er når kvernen ikke hele tiden går og går.

Det er en befriende og interessant opplevelse. Vi har på en måte dissosiert oss selv hele veien hjem.