Det er faktisk ganske lett å fjerne fobier ved en gradvis følelsesmessig tilnærming i transe. 

I fjor høst var jeg på reise til USA for å delta på et masterkurs i hypnoterapi. Flyet var halvfullt og ved siden av meg, med et tomt sete mellom oss, satt en ung dame. Etter en stund begynte vi å prate litt om hennes interesser og så spurte meg om hva jeg jobbet med. Jeg sa jeg var hypnoterapeut. Hun ble meget interessert, spurte og gravde litt mer, og spurte så om jeg kunne hjelpe henne med hennes tannlegefobi, som var så sterk at hun ikke kom seg til tannlegen. Jeg sa, «hvorfor ikke gjøre det her og nå,» og det ville hun gjerne.

Hun gikk, som unge mennesker ofte gjør når de vet at det er trygt, lett inn i transe. Vi begynte å forestille oss at vi var på vei til tannlegen. Da vi var kommet til heisen var det for mye, så vi snudde. Vi prøvde igjen. Denne gangen kom vi til venterommet og hilste på tannlegen som kom ut. Det virket ikke å være en god ide å pushe det lenger.

Deretter spurte jeg om hun nå kunne tenke seg å forestille seg at hun var ferdig med behandlingen og se seg selv smile til seg selv i speilet inne hos tannlegen med fine hvite tenner. Det kunne hun.

Deretter sa jeg til henne at nå kjører vi filmen baklengs i sort-hvitt, og da er det alltid morsomt å legge på litt artig musikk. Det gikk helt fint.

Til slutt kjørte vi hele tannlegebesøket forlengs i dobbel hastighet.

Så det var det. Langt på vei kurert for tannlegeskrekk ved å treffe en hypnoterapeut på flyet 🙂

En artig historie. Jeg må innrømme at jeg ikke kan si hvordan det gikk med henne på hennes neste tannlegebesøk. Men hun kunne i hvert fall nå snakke om og tenke på tannlegen uten å få angst.

Denne type behandling er ganske basic. Den bruker ganske enkelt vår evne til å forestille oss fremtidige handlinger på en konstruktiv måte. Ofte gjør vi dette på en negativ måte, noe som forsterker problemet.

Årsaken til at dette virker så fint er at når vi i transe forestiller oss ting på en positiv måte, så skiller ikke vårt ubevisste sinn på om våre følelser kommer fra reelle eller forestilte opplevelser. Den ubevisste læringen blir den samme. Da hun forestilte seg å gå til tannlegen i transe fikk hun en positiv mestringsfølelse. Dette motvirket hennes ubevisste frykt om at det var farlig å gå til tannlegen. Som resultat følte hun seg mer hel, fordi hennes kunnskap om at tannlegen ikke er farlig nå samstemte med hennes indre følelser.