«Feil beslutning» – lærdom heller enn nederlag

Det er viktig å tenke oss om før vi tar beslutninger, men ikke for lenge. Selv om det skulle vise seg at en beslutning var «feil», er det nyttig å se objektivt på det som læring, heller enn et personlig tap.

Jeg leste for en stund siden en undersøkelse som viste at de fleste beslutninger effektive ledere foretar faktisk kan sies å være feil i etterkant. Saken er imidlertid at de tar beslutninger og at dette er bedre enn ikke å gjøre det. Og dette gjelder jo også for de av oss som ikke er ledere. For vi må alle ta beslutninger på et eller annet plan.

Det er selvfølgelig viktig å være bevisst på når vi går fra en fase hvor vi objektivt vurderer forskjellige muligheter til å ta en beslutning, og i denne prosessen er det viktig å utvise tålmodighet.

Men når beslutningen er tatt er det viktig å holde fast ved den og gjennomføre de forskjellige deloppgavene til man har oppnådd det ønskede resultatet.

Men selv om vi gjorde en objektiv vurdering i forkant og bruke all tilgjengelig informasjon for å ta den beste beslutningen, så kan det være at vi i ettertid ser at beslutningen kunne vært gjort på en bedre måte.

Min erfaring er at det da er viktig å erkjenne dette, uten å forsøke å skjule ting. Jeg snakker ikke her om å ofre seg selv, ganske enkelt være åpen om de forhold som ble vurdert i forkant av beslutningen.

På denne måten vil vi se en feil beslutning som en læreprosess. Om beslutninger er «feil» eller «riktig» vil alltid være farget av de øyne som ser, men vi kan alltid lære av våre tidligere beslutninger. Spesielt når vi tok dem basert på de forutsetninger og den informasjon som vi hadde tilgjengelig der og da.

Det er noe befriende å kunne erkjenne for en selv og andre at en tok en feil beslutning. Befriende fordi vi er mennesker og mennesker gjør feil. Vi kan tilgi andre, så vi kan også tilgi oss selv.

Og fordi vi er mennesker og ofte handler på vaner, så hender det jo også at vi gjør feil fordi vi ikke har tenkt oss så mye om. Det er jo egentlig akkurat samme sak. Poenget er å ikke ta det personlig, men heller tenke objektivt at det er lov å gjøre feil. Når vi ser på feil som objektiv læring heller enn personlig nederlag, så danner det et fundament for videre læring, heller enn bitterhet og angst. Det er faktisk slik at alle som har gjort suksess også har gjort en mengde feil.