For å håndtere smerte og sorg må vi først bli klar over den og akseptere den. Når vi gjør dette vil vi samtidig også begynne å håndtere den.

Påskemorgen slukker sorgen. Hvilken sorg? I buddhisme er smerte og sorg delt inn i tre deler:

1) Sorgen av å oppleve fysisk smerte. Alle vesener opplever fysisk smerte. Det kan for eksempel være smerten i et kne. Uten å oppleve fysisk smerte kan vi ikke overleve, fordi vi vil ikke bevege oss vekk fra det som kan utgjøre en fare for livet. Mennesker som lider av sykdom som gjør at de ikke kan føle fysisk smerte har store problemer.

2) Sorgen av forandring. Alle vesener med høyere bevissthet som kan oppleve glede, kan også oppleve sorgen av forandring. Dyr sørger over sine døde. Vi har alle kjent hvor vanskelig det er å miste noen. Kjærlighetssorg smerter helt inn i margen.

3) Den umerkelige sorgen. Alt som lever er i kontinuerlig forandring. Det vi har, forsvinner samtidig som vi blir det bevisst, både det fysiske og psykiske. Kroppen endrer seg umerkelig hele tiden. Følsomme mennesker med velutviklet bevissthet kan bli oppmerksomme på denne sorgen.

Hva er egentlig poenget med å se sorgen? Vi kan ikke slukke sorgen før vi ser brannen, for disse tingene brenner i sinnet til alt som lever. Hvis vi forsøker å fornekte det, har vi ingen mulighet for å påvirke situasjonen.

Når vi vet at fysisk smerte er uunngåelig blir den lettere å leve med. Vi forstår at det er et signal, og når vi har forstått signalet kan vi ta medisinsk eller terapeutisk smertebehandling.

Bare å forstå sorgen av forandring vil lindre det meste. Når vi er høyt oppe kan vi tenke på at vi en dag også vil være nede, og motsatt. Det skaper en større balanse i sinnet som gjør det lettere å akseptere sorgen. Vi behøver heller ikke føle at noe er galt selv om vi føler sorg.

Den umerkelige sorgen er ikke så lett å komme i kontakt med. Det er denne som driver oss til hele tiden å gjøre det ene eller det andre. For å komme i kontakt med den må vi meditere over lengre tid. Da kan vi se den for det den er. Meditasjon gjør det mulig å synke ned under uroen som kommer fra den umerkelige sorgen. Da forstår vi også at det er den som knytter oss til alt som lever. På dette nivået er vi alle like og vi behøver ikke lenger føle oss alene.