Når transeopplevelsen og hverdagen glir mer inn i hverandre utvikler vi en indre bevissthet om tid. Dette hjelper oss til å gjøre det vi skal gjøre, og til å stresse ned.
Jeg så for noen dager siden «A Brief History of Time» om livet til fysikeren Steve Hawking. Jeg leste boken hans da den kom ut. Filmen anbefales. Og så fikk jeg lyst til å skrive litt om tid selv, kanskje ikke fullt så vidløftig med sorte hull og alt det der.
Mange blir ofte forundret over at jeg som oftest har god peiling på hva tiden er, selv om jeg ikke går med klokke på armen.
Alle vet at tiden flyr i godt selskap og snegler seg av gårde når vi må vente. I transe får mange en endret tidsopplevelse. De fleste opplever at tiden går veldig fort, at det plutselig har gått en og en halv time. Tidsopplevelsen er avhengig av vår sinnstilstand.
Men hvis vi trener oss selv i transe gjennom selvhypnose og meditasjon venner vi oss etterhvert til det. For selv om transe er uvant i begynnelsen, blir vi etterhvert vant med den. Når vi har vendt oss til transetilstanden blir vi snart i stand til å si når det har gått for eksempel 20 minutter.
Ellers er det lett å glemme tiden i hverdagen. Det hender at jeg setter på en kjele med egg (jeg er glad i egg og koker gjerne mange samtidig) og begynner å lese avisen eller gjøre noe annet. Da kan jeg glemme tiden og eggene sprekker.
Etterhvert som vi holder på begynner transeopplevelsen og hverdagsopplevelsen å gå inn i hverandre. Jeg mener med det at erfaringer fra transeopplevelsen blir mer tilgjengelig i hverdagen og hverdagen blir mer tilgjengelig i transeopplevelsen.
Poenget er ikke at alt blandes sammen, men at vi gjennom transearbeid og meditasjon utvikler vår personlighet. Vi får en større tilstedeværelse og blir mer oppmerksomme i hverdagen, på oss selv og på andre.
En bivirkning av denne prosessen er at vi blir mer bevisste på hvor mye tid som har gått. Det blir enklere å bestemme seg for å våkne ved et bestemt tidspunkt eller vite hva klokken er.
Å vite hva tiden er virker kanskje ikke sånn kjempenyttige i seg selv, selv om det er litt artig. Men det gir oss også en følelse av at vi kontrollerer tiden, ikke at den kontrollerer oss. At tiden er vår, til å brukes slik vi selv ønsker, ikke at vi er slaver av tiden. At tiden hele tiden kommer til oss, ikke at vi hele tiden beveger oss etter den.
Når vår indre klokke har en god oppfattelse av tiden blir det enkelt å følge opp avtaler og gjøre de tingene vi skal til rett tid, fordi vi begynner å forberede oss på det vi skal gjøre, også ubevisst, før vi skal gjøre det. Da kan vi begynne å slappe mer av, vi behøver ikke stresse så mye, for vi vet at vi håndterer tingene på en god måte. Da får vi også mer tid, til oss selv, og det vi ønsker å gjøre.